En undersøkelse viser at et betydelig antall eksperter frykter en tredje verdenskrig innen 2035, inkludert potensiell bruk av atomvåpen. Utviklingen i Russland, USA og Kina skaper bekymring, og det oppfordres til tiltak for å styrke forsvarsevnen.
Enkelte eksperter mener en russisk seier i Ukraina kan øke spredningen av atomvåpen, mens andre understreker viktigheten av et russisk nederlag for å forhindre ytterligere aggresjon.
Det foreslås at Norge bør investere i ukrainsk krigsindustri for å bidra til Europas sikkerhet og stabilitet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En fersk undersøkelse viser økende frykt for krig og usikkerhet i Norge. En betydelig andel av befolkningen tror det er sannsynlig med krig i Norge innen fem år, og tilliten til landets forsvarsevne er lav. Samtidig er det økende bekymring for en potensiell tredje verdenskrig og atomkrig. Undersøkelsen avdekker også en svekket tillit til NATO og dets evne til å garantere Norges sikkerhet. Mange mener Norge bør ruste opp og investere mer i eget forsvar.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt NATOs fremtid etter Donald Trumps uttalelser. Eksperter understreker at Norge ikke kan klare seg alene uten allierte, og at landet må øke tempoet i opprustningen og samarbeide tettere med andre europeiske land, spesielt Sverige og Finland. Norge er en viktig alliert for USA som en fremskutt lyttepost mot russiske atomvåpen, og kan varsle et eventuelt angrep. Krigen i Ukraina tærer på Russland, men trusselen fra russiske atomvåpen vedvarer.
2 måneder siden
Nordmenns søk på Google gjenspeiler en økende bekymring for krig, sikkerhet og beredskap, særlig knyttet til Russland og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Søkene omfatter spørsmål om potensiell krig i Norge, atomvåpen og hvordan man kan forberede seg. En forsker fra NUPI påpeker at selv om det er grunn til bekymring, vurderer norsk etterretningstjeneste faren for en konvensjonell krig som lav på mellomlang sikt. Samtidig understrekes det at hybride trusler er en reell utfordring. Ulike europeiske land har forskjellige vurderinger av trusselen fra Russland, noe som skaper et komplekst bilde av sikkerhetssituasjonen.
2 måneder siden
Forsvarets Etterretningstjeneste i Danmark (FE) advarer om økt fare for en storskalakrig i Europa innen få år. Russland kan være villig til å starte en regional krig mot europeiske NATO-land dersom alliansen oppfattes som militært svekket eller politisk splittet, spesielt hvis Russland vurderer at USA ikke vil støtte de europeiske NATO-landene. FE skisserer tre mulige scenarier hvis krigen i Ukraina stopper eller fryser fast: Russland kan føre en lokal krig mot et naboland innen seks måneder, utgjøre en troverdig trussel mot flere NATO-land i Østersjøregionen etter to år, og være klar for en storkrig på det europeiske kontinentet etter rundt fem år, forutsatt at USA ikke involverer seg. FE understreker at tidshorisontene forutsetter at NATO ikke ruster opp i samme tempo som Russland.
1 måned siden
En ny rapport viser at antallet atomvåpen øker globalt, samtidig som Russland hyppigere truer med bruk. Frankrikes president Macron har tilbudt europeiske allierte en «atomparaply», mens Tyskland ønsker en felles europeisk atomavskrekking. Eksperter stiller seg skeptiske til dette, og mener risikoen for atomvåpenbruk er høyere enn under den kalde krigen. Norge har ikke signert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og prioriterer samhold i NATO.
2 måneder siden
Etterretningstjenestens rapport «Fokus 2025» slår fast at stormaktene USA, Kina og Russland er på vei mot et nytt atomvåpenkappløp uten nedrustningskontroll. Flere tidligere avtaler mellom USA og Russland har falt bort, og den siste, Ny Start-avtalen, utløper snart. Russland utvikler nye våpensystemer som et svar på USAs missilforsvar, og Kina bygger et stort antall atomsiloer. Russland har også et betydelig antall ikke-strategiske kjernevåpen og utvikler fire nye våpensystemer: Sarmat, Poseidon, Burevestnik og Avangard, som vekker bekymring internasjonalt.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
3 måneder siden
KrF-leder Dag-Inge Ulstein tar til orde for økt militær tilstedeværelse på Svalbard, begrunnet med frykt for russisk aktivitet og hybride trusler. Han viser til advarsler fra tysk etterretning om at Russland kan teste NATO-samholdet. Ulstein understreker Svalbards sårbarhet og behovet for å være årvåken. Bekymring for kinesisk forskning på øygruppen er også nevnt. Flere eksperter støtter vurdering av økt militær beskyttelse, men understreker at aktiviteten må være i tråd med Svalbardtraktaten. Lokale representanter i Longyearbyen er forberedt på at Svalbard kan bli trukket inn i diskusjoner om Grønland, men understreker at Svalbards status er klar.
4 måneder siden
Eksperter fremhever at atomvåpen har fått økt betydning for Norges og Vestens sikkerhet, spesielt som avskrekkingsmiddel mot Russland. Nobels fredspris går i år til japanske tidsvitner som kjemper mot atomvåpen, men eksperter mener et forbud er urealistisk nå. Reduserte konvensjonelle styrker i Nato og Russlands krig i Ukraina har gjort atomvåpen mer aktuelle. Tidligere avtaler om atomvåpen er fjernet, og flere aktører har nå tilgang til slike våpen. Nato ser fortsatt atomvåpen som en sikkerhetsgaranti, og Norge har valgt å ikke støtte et internasjonalt forbud, da det kan svekke landets sikkerhet.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
5 dager siden
Nupi-forsker Karsten Friis advarer om at opphevelse av sanksjonene mot Russland kan føre til at kinesiske våpen flommer inn i landet, noe han beskriver som det verste som kan skje. Han har liten tro på en fredsavtale mellom Russland og Ukraina og mener at press på Russland er nødvendig for å stanse krigen. USAs visepresident J.D. Vance har varslet at USA kan trekke seg fra fredsprosessen hvis det ikke snart oppnås en avtale. Kina-ekspert Øystein Tunsjø mener derimot at Kina vil være mer avventende og ikke ønsker å styrke Russland militært uten en fredsavtale. Tunsjø påpeker at våpenstøtte fra Kina kan bli aktuelt etter en fredsavtale, noe han ser på som et verre scenario. Begge ekspertene understreker viktigheten av at USA og Europa opprettholder presset på Russland for å sikre Ukrainas sikkerhet.
2 måneder siden
Eksperter ser dystert på fremtiden til Ukraina tre år etter Russlands invasjon, og peker på Russlands militære overtak og USAs politiske manøvrer som avgjørende faktorer. Russland har et overtak på slagmarken, samtidig som signaler fra USA om normalisering av forholdet gir Russland håp. Krigstrøtthet øker i begge land, og en potensiell fredsløsning kan innebære at Ukraina må avstå territorium. Hvorvidt Trump vil legge press på Russland eller trekke støtten til Ukraina, vil ifølge ekspertene være avgjørende for krigens videre forløp og utfall.
4 måneder siden
En atomkrig mellom Russland og NATO vil ha katastrofale konsekvenser globalt, med potensielt milliarder av døde og en global sultkatastrofe. Selv om Norge ikke blir direkte truffet av atomvåpen, vil landet bli hardt rammet av stråling, kuldesjokk, og mangel på nødvendige varer. Nord-Norge er spesielt utsatt på grunn av sin nærhet til russiske atomubåter. Eksperter mener faren for atomkrig er liten, men økt på grunn av Ukraina-krigen, og advarer mot feiltolkninger og teknisk svikt som kan føre til eskalering. Selv et begrenset atomangrep vil ha store konsekvenser for klima og matproduksjon.
2 måneder siden
En ny forsvarsanalyse fra FFI viser at Russland i økende grad baserer seg på atomvåpen på grunn av redusert konvensjonell kapasitet. Vladimir Putin har endret landets kjernefysiske doktrine, noe som skaper usikkerhet og kan tolkes som et pressmiddel mot vestlige land for å begrense støtten til Ukraina. Forsker Kjølv Egeland mener folk flest undervurderer risikoen for atomkrig og påpeker at situasjonen er mer alvorlig enn mange innser. Han ser likevel et forsiktig håp i signaler fra Donald Trump om potensielle nedrustningsforhandlinger med Russland og Kina.
3 måneder siden
Dommedagsklokken er stilt ett sekund nærmere midnatt, og viser nå 89 sekunder før dommedag. Forskere mener atomtrusselen har økt på grunn av Ukraina-krigen og konflikten i Midtøsten. Disse konfliktene kan eskalere til atomkrig på grunn av feilberegninger eller forhastede beslutninger. Fredsprisen har satt fokus på atomvåpen, men Trumps politikk og Russlands endrede atomdoktrine skaper bekymring. I tillegg vurderer flere land å koble kunstig intelligens med atomvåpen. Nedrustningsavtalen «New START» er i fare, noe som gjør situasjonen svært prekær. Organisasjonen Nei til Atomvåpen mener norske politikere burde gjort mer for nedrustning.