En analyse av Russlands atomvåpenpolitikk viser at den er preget av hemmelighold og tvetydighet. Ifølge analysen bruker Putin atomtrusler for å skremme Vesten fra å involvere seg direkte i Ukraina-krigen og begrense våpenstøtten til landet.
Russland har delvis lykkes med å skremme Vesten, men støtten til Ukraina har likevel økt. Eksperter frykter at Putin kan eskalere konflikten ytterligere dersom Vesten ikke lar seg skremme, for eksempel med prøvesprengninger eller atomvåpenøvelser.
Vestens respons kan påvirke omkostningene ved en russisk eskalering.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny forsvarsanalyse fra FFI viser at Russland i økende grad baserer seg på atomvåpen på grunn av redusert konvensjonell kapasitet. Vladimir Putin har endret landets kjernefysiske doktrine, noe som skaper usikkerhet og kan tolkes som et pressmiddel mot vestlige land for å begrense støtten til Ukraina. Forsker Kjølv Egeland mener folk flest undervurderer risikoen for atomkrig og påpeker at situasjonen er mer alvorlig enn mange innser. Han ser likevel et forsiktig håp i signaler fra Donald Trump om potensielle nedrustningsforhandlinger med Russland og Kina.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Europas sikkerhetsutfordringer i lys av Russlands militære styrke og et potensielt redusert amerikansk engasjement. Selv om Europa har økonomisk og militært potensial til å overgå Russland, svekkes dette av manglende samordning og fragmenterte forsvarsstrukturer. Russland har et overtak innen atomvåpen, men eksperter mener bruken er lite sannsynlig med mindre landet står overfor en total militær kollaps. Artikkelen understreker viktigheten av å anerkjenne russisk innflytelse og informasjonskrig som en del av trusselbildet. Konklusjonen er at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter, styrket samarbeid og en felles forståelse av trusselbildet.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Vladimir Putins strategi i Ukraina-krigen, der han trenerer en våpenhvile til tross for press fra Donald Trump. Putin ønsker å vinne tid for å sikre kontroll over den russiske Kursk-regionen og stiller betingelser for en våpenhvile, samtidig som Russland intensiverer kampene. Trump ønsker rask fred for å bedre forholdet mellom USA og Russland, noe som potensielt skader Ukraina og USAs allierte i Europa. Artikkelen belyser også hvordan USA ikke lenger omtaler Russland som den aggressive parten, selv om det er en angrepskrig.
4 måneder siden
Eksperter fremhever at atomvåpen har fått økt betydning for Norges og Vestens sikkerhet, spesielt som avskrekkingsmiddel mot Russland. Nobels fredspris går i år til japanske tidsvitner som kjemper mot atomvåpen, men eksperter mener et forbud er urealistisk nå. Reduserte konvensjonelle styrker i Nato og Russlands krig i Ukraina har gjort atomvåpen mer aktuelle. Tidligere avtaler om atomvåpen er fjernet, og flere aktører har nå tilgang til slike våpen. Nato ser fortsatt atomvåpen som en sikkerhetsgaranti, og Norge har valgt å ikke støtte et internasjonalt forbud, da det kan svekke landets sikkerhet.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Ukrainas behov for sikkerhetsgarantier fra USA, og forklarer hva dette innebærer. Ukraina frykter at Russland vil fortsette aggresjonen etter en potensiell våpenhvile, og ser på garantier som en nødvendig forsikring. En sikkerhetsgaranti kan inkludere militær assistanse eller diplomatisk støtte, men eksperter understreker at slike garantier ikke er absolutte. Viljen til å intervenere avhenger av kostnadene ved å ikke handle, og hybridkrigføring kan utnytte gråsoner for å unngå å utløse garantien. Artikkelen belyser usikkerheten knyttet til sikkerhetsgarantier og deres reelle verdi.
1 måned siden
En ny rapport viser at antallet atomvåpen øker globalt, samtidig som Russland hyppigere truer med bruk. Frankrikes president Macron har tilbudt europeiske allierte en «atomparaply», mens Tyskland ønsker en felles europeisk atomavskrekking. Eksperter stiller seg skeptiske til dette, og mener risikoen for atomvåpenbruk er høyere enn under den kalde krigen. Norge har ikke signert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og prioriterer samhold i NATO.
2 måneder siden
En undersøkelse viser at et betydelig antall eksperter frykter en tredje verdenskrig innen 2035, inkludert potensiell bruk av atomvåpen. Utviklingen i Russland, USA og Kina skaper bekymring, og det oppfordres til tiltak for å styrke forsvarsevnen. Enkelte eksperter mener en russisk seier i Ukraina kan øke spredningen av atomvåpen, mens andre understreker viktigheten av et russisk nederlag for å forhindre ytterligere aggresjon. Det foreslås at Norge bør investere i ukrainsk krigsindustri for å bidra til Europas sikkerhet og stabilitet.
3 måneder siden
USAs utenriksminister Antony Blinken har uttalt at Russlands president Vladimir Putin kan ha vært nær ved å bruke atomvåpen i Ukraina-krigen. Blinken antyder at Kina kan ha spilt en rolle i å overtale Putin til å ikke ta i bruk atomvåpen. En dansk lektor ved Forsvarsakademiet advarer mot å tolke Blinkens uttalelser for bokstavelig, og påpeker at det ikke finnes konkrete bevis for at Putin var nær ved å trykke på atomknappen. Kina har en interesse av fred for å opprettholde handelen med Vesten, og har derfor ikke støttet Russland med våpen eller tropper.
5 dager siden
En potensiell amerikansk tilbaketrekning fra Ukraina-forhandlingene kan endre dynamikken i krigen. Dette kan gi Ukraina større frihet til å angripe mål inne i Russland.
4 måneder siden
En ukrainsk tenketankleder, Lesia Ogryzko, mener en fredsavtale med Russland er usannsynlig uten sterke sikkerhetsgarantier. Hun nevner atomvåpen som en mulig, men dårlig løsning for Ukraina, og understreker at tidligere avtaler med Russland ikke har ført til fred. Jurij Buhaj, som jobber i det ukrainske forsvarsdepartementet, påpeker at Ukraina er utslitt etter langvarig krig, og at et NATO-medlemskap er ønskelig for å sikre landets fremtid. Han mener også at Vestens frykt for eskalering har hindret tilstrekkelig støtte til Ukraina. Ogryzko understreker at krigen ikke lenger er en isolert konflikt, da Russland får støtte fra flere land.
2 måneder siden
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener Russland har gått tilbake til å prioritere kvantitet over kvalitet i krigføringen i Ukraina, men advarer mot å undervurdere det russiske militæret. Han påpeker at signaler fra USA skaper usikkerhet blant ukrainske soldater og mener Norge bør vurdere å gi mer materiell støtte. Kristoffersen tror ikke Russland vil angripe NATO-land, men er bekymret for situasjonen i Moldova og Georgia. Han understreker viktigheten av å forsvare hele norsk territorium og mener atomtrusselen fra Russland må tas alvorlig, uten at det hindrer støtten til Ukraina.
3 måneder siden
En analyse fra den russiske avisen Meduza viser at Russland har gjort fremgang i Ukraina i 2024 ved å bruke en ny taktikk. De har okkupert 3320 kvadratkilometer, men lider store tap av personell og utstyr. Russland sliter med å erstatte tapte stridsvogner, og deres militære potensial reduseres. Ukraina har også problemer, da de mangler våpenforsyninger og er avhengig av USA. Fredsforhandlinger er vanskelige, da Russland ønsker permanent eierskap over okkuperte områder, mens Ukraina krever sikkerhetsgarantier. Meduza mener Putins hovedmål er å gjøre Ukraina avhengig av Russland gjennom en politisk krise.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den pågående krigen i Ukraina, hvor Russland intensiverer angrepene mot energiinfrastruktur og sivile mål. Ukrainere frykter en eskalering under jule- og nyttårsfeiringen, basert på tidligere erfaringer. Eksperter mener Russland forsøker å undergrave Ukrainas forsvarsevne og befolkningens motstandskraft. Samtidig har Ukraina begynt å angripe mål inne i Russland, noe som svekker Russlands kapasitet. Det understrekes at vestlig støtte er avgjørende for Ukrainas forsvar og energiforsyning. Artikkelen belyser også hvordan krigen har blitt en del av hverdagen for ukrainere, men frykten for nye angrep er fortsatt til stede.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
29 dager siden
En artikkel i New York Times hevder at den russiske generalen Sergej Surovikin vurderte å bruke taktiske atomvåpen i Ukraina i oktober 2022, under Ukrainas motoffensiv i Kherson. Amerikansk etterretning avlyttet samtalen, og økte sin vurdering av sannsynligheten for russisk bruk av atomvåpen. Samtalen dreide seg om å hindre ukrainske styrker i å krysse Dnipro-elven og true Krim. Eksperter mener faren for atomkrig ikke var overhengende, men USA skal ha vært klare til å svare med et NATO-angrep på russiske styrker i Ukraina. Russland har gjentatte ganger truet med atomvåpen under konflikten.