Dommedagsklokken er stilt ett sekund nærmere midnatt, og viser nå 89 sekunder før dommedag. Forskere mener atomtrusselen har økt på grunn av Ukraina-krigen og konflikten i Midtøsten. Disse konfliktene kan eskalere til atomkrig på grunn av feilberegninger eller forhastede beslutninger.
Fredsprisen har satt fokus på atomvåpen, men Trumps politikk og Russlands endrede atomdoktrine skaper bekymring. I tillegg vurderer flere land å koble kunstig intelligens med atomvåpen.
Nedrustningsavtalen «New START» er i fare, noe som gjør situasjonen svært prekær. Organisasjonen Nei til Atomvåpen mener norske politikere burde gjort mer for nedrustning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Dommedagsklokken er flyttet til 89 sekunder før midnatt, det nærmeste den har vært, ifølge Bulletin of the Atomic Scientists (BAS). Krigen i Ukraina fremheves som en stor trussel, med fare for atomkrig på grunn av feilvurderinger eller uhell. Konflikten i Midtøsten og andre globale utfordringer som klimaendringer, fremvoksende sykdommer og misbruk av kunstig intelligens bidrar også til den dystre vurderingen. BAS advarer spesielt mot bruk av KI i militære operasjoner og understreker at USA, Kina og Russland har et hovedansvar for å redusere spenningene. Klokken ble opprettet i 1947 og har aldri vært nærmere midnatt.
4 måneder siden
En atomkrig mellom Russland og NATO vil ha katastrofale konsekvenser globalt, med potensielt milliarder av døde og en global sultkatastrofe. Selv om Norge ikke blir direkte truffet av atomvåpen, vil landet bli hardt rammet av stråling, kuldesjokk, og mangel på nødvendige varer. Nord-Norge er spesielt utsatt på grunn av sin nærhet til russiske atomubåter. Eksperter mener faren for atomkrig er liten, men økt på grunn av Ukraina-krigen, og advarer mot feiltolkninger og teknisk svikt som kan føre til eskalering. Selv et begrenset atomangrep vil ha store konsekvenser for klima og matproduksjon.
2 måneder siden
En ny forsvarsanalyse fra FFI viser at Russland i økende grad baserer seg på atomvåpen på grunn av redusert konvensjonell kapasitet. Vladimir Putin har endret landets kjernefysiske doktrine, noe som skaper usikkerhet og kan tolkes som et pressmiddel mot vestlige land for å begrense støtten til Ukraina. Forsker Kjølv Egeland mener folk flest undervurderer risikoen for atomkrig og påpeker at situasjonen er mer alvorlig enn mange innser. Han ser likevel et forsiktig håp i signaler fra Donald Trump om potensielle nedrustningsforhandlinger med Russland og Kina.
12 dager siden
En ny dokumentarfilm advarer om faren for atomkrig, med fokus på Donald Trumps atomvåpenpolitikk og Russlands beslutning om å trekke seg fra prøvestansavtalen for atomprøvesprengninger. Filmen viser de potensielle konsekvensene av en atomdetonasjon, og advarer om at Trumps planer om et rakettforsvarssystem kan øke risikoen for et atomangrep. Eksperter uttrykker bekymring for at Trump kan være mer villig til å bruke atomvåpen, og at hans uforutsigbarhet gjør situasjonen farligere.
1 måned siden
En ny rapport viser at antallet atomvåpen øker globalt, samtidig som Russland hyppigere truer med bruk. Frankrikes president Macron har tilbudt europeiske allierte en «atomparaply», mens Tyskland ønsker en felles europeisk atomavskrekking. Eksperter stiller seg skeptiske til dette, og mener risikoen for atomvåpenbruk er høyere enn under den kalde krigen. Norge har ikke signert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og prioriterer samhold i NATO.
2 måneder siden
En undersøkelse viser at et betydelig antall eksperter frykter en tredje verdenskrig innen 2035, inkludert potensiell bruk av atomvåpen. Utviklingen i Russland, USA og Kina skaper bekymring, og det oppfordres til tiltak for å styrke forsvarsevnen. Enkelte eksperter mener en russisk seier i Ukraina kan øke spredningen av atomvåpen, mens andre understreker viktigheten av et russisk nederlag for å forhindre ytterligere aggresjon. Det foreslås at Norge bør investere i ukrainsk krigsindustri for å bidra til Europas sikkerhet og stabilitet.
4 måneder siden
Eksperter fremhever at atomvåpen har fått økt betydning for Norges og Vestens sikkerhet, spesielt som avskrekkingsmiddel mot Russland. Nobels fredspris går i år til japanske tidsvitner som kjemper mot atomvåpen, men eksperter mener et forbud er urealistisk nå. Reduserte konvensjonelle styrker i Nato og Russlands krig i Ukraina har gjort atomvåpen mer aktuelle. Tidligere avtaler om atomvåpen er fjernet, og flere aktører har nå tilgang til slike våpen. Nato ser fortsatt atomvåpen som en sikkerhetsgaranti, og Norge har valgt å ikke støtte et internasjonalt forbud, da det kan svekke landets sikkerhet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt NATOs fremtid etter Donald Trumps uttalelser. Eksperter understreker at Norge ikke kan klare seg alene uten allierte, og at landet må øke tempoet i opprustningen og samarbeide tettere med andre europeiske land, spesielt Sverige og Finland. Norge er en viktig alliert for USA som en fremskutt lyttepost mot russiske atomvåpen, og kan varsle et eventuelt angrep. Krigen i Ukraina tærer på Russland, men trusselen fra russiske atomvåpen vedvarer.
1 måned siden
En fersk undersøkelse viser økende frykt for krig og usikkerhet i Norge. En betydelig andel av befolkningen tror det er sannsynlig med krig i Norge innen fem år, og tilliten til landets forsvarsevne er lav. Samtidig er det økende bekymring for en potensiell tredje verdenskrig og atomkrig. Undersøkelsen avdekker også en svekket tillit til NATO og dets evne til å garantere Norges sikkerhet. Mange mener Norge bør ruste opp og investere mer i eget forsvar.
2 måneder siden
Etterretningstjenestens rapport «Fokus 2025» slår fast at stormaktene USA, Kina og Russland er på vei mot et nytt atomvåpenkappløp uten nedrustningskontroll. Flere tidligere avtaler mellom USA og Russland har falt bort, og den siste, Ny Start-avtalen, utløper snart. Russland utvikler nye våpensystemer som et svar på USAs missilforsvar, og Kina bygger et stort antall atomsiloer. Russland har også et betydelig antall ikke-strategiske kjernevåpen og utvikler fire nye våpensystemer: Sarmat, Poseidon, Burevestnik og Avangard, som vekker bekymring internasjonalt.
14 dager siden
En norsk professor mener Donald Trumps politikk øker faren for at Kina angriper Taiwan. Handelskrig og redusert frykt for atomkrig gjør en konvensjonell konflikt mer sannsynlig. Kina forbereder seg på å være selvforsynt, noe som reduserer virkningen av eventuelle sanksjoner ved en invasjon av Taiwan. USA har en tradisjonell politikk med strategisk tvetydighet rundt forsvar av Taiwan, men mangelen på klare uttalelser fra Trump kan tolkes som et svakhetstegn. Professoren argumenterer for at risikoen for krig mellom USA og Kina nå er høyere enn under den kalde krigen, da atomvåpen avskrekket stormaktene.
29 dager siden
En artikkel i New York Times hevder at den russiske generalen Sergej Surovikin vurderte å bruke taktiske atomvåpen i Ukraina i oktober 2022, under Ukrainas motoffensiv i Kherson. Amerikansk etterretning avlyttet samtalen, og økte sin vurdering av sannsynligheten for russisk bruk av atomvåpen. Samtalen dreide seg om å hindre ukrainske styrker i å krysse Dnipro-elven og true Krim. Eksperter mener faren for atomkrig ikke var overhengende, men USA skal ha vært klare til å svare med et NATO-angrep på russiske styrker i Ukraina. Russland har gjentatte ganger truet med atomvåpen under konflikten.
2 måneder siden
Nordmenns søk på Google gjenspeiler en økende bekymring for krig, sikkerhet og beredskap, særlig knyttet til Russland og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Søkene omfatter spørsmål om potensiell krig i Norge, atomvåpen og hvordan man kan forberede seg. En forsker fra NUPI påpeker at selv om det er grunn til bekymring, vurderer norsk etterretningstjeneste faren for en konvensjonell krig som lav på mellomlang sikt. Samtidig understrekes det at hybride trusler er en reell utfordring. Ulike europeiske land har forskjellige vurderinger av trusselen fra Russland, noe som skaper et komplekst bilde av sikkerhetssituasjonen.
4 måneder siden
Frykten for atomkrig har ført til en økning i salget av private atombunkere i USA. Markedet forventes å vokse betydelig de neste årene. Bunkerne varierer fra enkle metallbokser til underjordiske herregårder. Amerikanske myndigheter mener imidlertid at bunkere ikke er nødvendig, og anbefaler å søke ly innendørs i eksisterende bygninger. En bunkerprodusent i Texas opplever stor etterspørsel og selger minst én bunker om dagen. Eksperter advarer om at bunkere gir falsk trygghet, og at den eneste løsningen er å eliminere atomvåpen.
2 måneder siden
En analyse av Russlands atomvåpenpolitikk viser at den er preget av hemmelighold og tvetydighet. Ifølge analysen bruker Putin atomtrusler for å skremme Vesten fra å involvere seg direkte i Ukraina-krigen og begrense våpenstøtten til landet. Russland har delvis lykkes med å skremme Vesten, men støtten til Ukraina har likevel økt. Eksperter frykter at Putin kan eskalere konflikten ytterligere dersom Vesten ikke lar seg skremme, for eksempel med prøvesprengninger eller atomvåpenøvelser. Vestens respons kan påvirke omkostningene ved en russisk eskalering.