Krigen mellom Russland og Ukraina har medført store tap på begge sider, og en klar militær seier virker usannsynlig. Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener Russland for øyeblikket ikke har kapasitet til å angripe andre land enn Ukraina. Han tror krigen vil fortsette i et langsommere tempo eller ende i en våpenhvile uten en fredsavtale.
Putin ønsker å bevare Russlands status som stormakt og sikre sin politiske overlevelse, men krigen har svekket regimet. En russisk seier kan føre til økt nasjonalisme i Ukraina og en mer selvhevdende russisk stat som bruker hybridkrigføring.
Eksperter peker på at Putin ikke kan framstå som en taper, og at en fredsavtale som gir Russland for stor fordel, vil være problematisk for Vesten. En langvarig konflikt uten klar løsning, lik en Korea-løsning, anses som mest sannsynlig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Eksperter ser dystert på fremtiden til Ukraina tre år etter Russlands invasjon, og peker på Russlands militære overtak og USAs politiske manøvrer som avgjørende faktorer. Russland har et overtak på slagmarken, samtidig som signaler fra USA om normalisering av forholdet gir Russland håp. Krigstrøtthet øker i begge land, og en potensiell fredsløsning kan innebære at Ukraina må avstå territorium. Hvorvidt Trump vil legge press på Russland eller trekke støtten til Ukraina, vil ifølge ekspertene være avgjørende for krigens videre forløp og utfall.
4 måneder siden
En ukrainsk tenketankleder, Lesia Ogryzko, mener en fredsavtale med Russland er usannsynlig uten sterke sikkerhetsgarantier. Hun nevner atomvåpen som en mulig, men dårlig løsning for Ukraina, og understreker at tidligere avtaler med Russland ikke har ført til fred. Jurij Buhaj, som jobber i det ukrainske forsvarsdepartementet, påpeker at Ukraina er utslitt etter langvarig krig, og at et NATO-medlemskap er ønskelig for å sikre landets fremtid. Han mener også at Vestens frykt for eskalering har hindret tilstrekkelig støtte til Ukraina. Ogryzko understreker at krigen ikke lenger er en isolert konflikt, da Russland får støtte fra flere land.
3 måneder siden
En analyse fra den russiske avisen Meduza viser at Russland har gjort fremgang i Ukraina i 2024 ved å bruke en ny taktikk. De har okkupert 3320 kvadratkilometer, men lider store tap av personell og utstyr. Russland sliter med å erstatte tapte stridsvogner, og deres militære potensial reduseres. Ukraina har også problemer, da de mangler våpenforsyninger og er avhengig av USA. Fredsforhandlinger er vanskelige, da Russland ønsker permanent eierskap over okkuperte områder, mens Ukraina krever sikkerhetsgarantier. Meduza mener Putins hovedmål er å gjøre Ukraina avhengig av Russland gjennom en politisk krise.
3 måneder siden
Russland har lidd betydelige tap av militært materiell i Ukraina, dokumentert av Oryx, med over 20 000 ødelagte eller skadede stridsvogner og kjøretøyer. Dette tilsvarer omtrent et års produksjon av stridsvogner. Tapene fører til at lagrene tømmes, og Russland tar i bruk eldre utstyr fra Sovjettiden. Eksperter som Palle Ydstebø og Tor Bukkvoll mener dette svekker Russlands evne til å føre krig. Ukraina opplever også tap, men fokuserer på å ødelegge russisk materiell. Begge parters mangel på materiell kan øke sannsynligheten for forhandlinger, selv om utfallet er usikkert.
1 måned siden
Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen anser Russlands krav til våpenhvile i Ukraina som urealistiske, og tror Putin neppe ønsker våpenhvile nå. Kravene inkluderer at Ukraina ikke får bli NATO-medlem og at Russland annekterer Krim og fire regioner. Ydstebø påpeker at Russlands fremgang i Kursk fylke kan påvirke viljen til forhandlinger. Putin skal møte media og kan kommentere situasjonen. Ydstebø forventer en langvarig krig, avhengig av Vestens støtte til Ukraina, inkludert gjenopptakelse av våpenleveranser fra USA.
7 dager siden
Militærekspert Tormod Heier mener at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gått bort fra sin tidligere seiersplan og nå kan være villig til å avstå landområder for å oppnå fred med Russland. Dette skyldes endringer i den ukrainske opinionen, som i større grad aksepterer territorielle kompromisser. Professor Hilmar Mjelde advarer om at USAs fredsforslag, som inkluderer at Ukraina må gi fra seg Krim, i realiteten er en kapitulasjon som kan gi Russland mulighet til ny invasjon. Et planlagt møte i London mellom utenriksministrene fra flere land ble avlyst, noe som skaper usikkerhet om fremdriften i fredsforhandlingene. Heier sammenligner situasjonen med det delte Tyskland under den kalde krigen og påpeker at Ukrainas fremtid kan avhenge av hvem som etterfølger Putin. Norge kan bli bedt om å bidra med styrker i en europeisk beroligelsesstyrke for å øke Russlands terskel for videre aggresjon.
3 måneder siden
Ukrainas president Zelenskyj uttrykker sterk motvilje mot Putin og sier det er umulig å tilgi ham. Han snakker også om hevn. Donald Trump ønsker å tvinge partene til forhandlingsbordet ved å legge press på begge sider. Eksperter skisserer tre mulige utfall for krigen i 2025: fortsatt konflikt, forhandlinger eller russisk seier. Russland har et taktisk overtak, men Ukraina yter fortsatt motstand. Russland har hatt en begrenset fremgang i 2024, men med store tap. Det er usikkert hvordan Trump vil håndtere situasjonen, men eksperter tror ikke han vil forlate Ukraina uten videre.
1 måned siden
Ukraina står i fare for å miste kontrollen over et okkupert område i Kursk-regionen i Russland, noe som kan svekke deres posisjon i fremtidige fredsforhandlinger. Russiske styrker har hatt fremgang og nærmer seg den ukrainske grensen. Forsker Tobias Sæther påpeker at situasjonen er usikker, og at det er tvilsomt om Ukraina kan opprettholde sine posisjoner i området. Selv om den diplomatiske gevinsten ser ut til å utebli, mener Sæther at det er for tidlig å konkludere om operasjonen var riktig, da Russland har brukt store ressurser i området. Ukraina har nå nok med å forsvare seg langs frontlinjen.
1 måned siden
Vladimir Putin besøker russiske soldater i Kursk-regionen, hvor Russland har hatt fremgang og tatt kontroll over flere landsbyer. Ukraina er på defensiven og har trukket seg ut av Sudzja. Donald Trump håper på en våpenhvile og har sendt folk til Russland for samtaler. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Russland er i et dilemma, mens forsker Tor Bukkvoll sier Russland ser ut til å vinne tilbake territorium i Kursk. Nupi-forsker Marianne Riddervold understreker viktigheten av sikkerhetsgarantier for Ukraina for å unngå gjentatte brudd på våpenhviler.
6 dager siden
Nattens dødelige angrep mot Kyiv har forsterket oppfatningen om at Russland ikke ønsker fred i Ukraina. Professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet mener forhandlingene mellom Russland, Ukraina og USA allerede har kollapset, og at de aldri var reelle. USAs press for en våpenhvile har økt, men Mjelde anser en fredsavtale som urealistisk, blant annet på grunn av tidligere president Trumps holdning til Russland og Putins mål om å beholde erobrede områder. Nattens angrep har fått sterke reaksjoner fra norske og europeiske politikere, som mener Russland bryter folkeretten og ikke ønsker fred. Møtet mellom utenriksministrene fra fem land ble nedgradert til sikkerhetsrådgivere, og USA vurderer å anerkjenne Krim som russisk for å presse fram en våpenhvile, noe som møter sterk motstand fra Ukraina. President Zelenskyj avviser dette som grunnlovsstridig, mens Trump og Kreml støtter anerkjennelsen. Situasjonen gjør en våpenhvile lite sannsynlig i nær framtid.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker muligheten for en slutt på krigen i Ukraina i 2025, og fremhever Russlands fremgang og store tap. Donald Trumps rolle som ny president i USA og hans løfte om en rask avslutning på krigen analyseres. Ukrainas president Zelenskyj forsøker å posisjonere seg som en forhandlingspartner for Trump. Eksperter understreker at Putins vilje til forhandlinger er avgjørende for en fredsløsning. Artikkelen belyser også viktigheten av amerikansk militær støtte og sikkerhetsgarantier for Ukraina for å unngå en ny konflikt.
8 dager siden
Russlands president Vladimir Putin har for første gang siden krigens start uttrykt vilje til direkte fredssamtaler med Ukraina. Uttalelsen kom samtidig som ledere fra USA, Ukraina og europeiske land møtes i London for å diskutere fredsløsninger uten russisk deltakelse. Putin nevnte muligheten for en våpenhvile og en stans i angrep mot sivile mål, men Kreml understreker at det ikke foreligger konkrete planer om samtaler ennå. Russland krever at Ukraina må bli nøytralt, beholde de okkuperte områdene i Øst-Ukraina og redusere sin hær betydelig. Til tross for Putins åpning, er det usikkert hvor mye Russland er villig til å gi i forhandlingene, og det er foreløpig liten grunn til optimisme om en snarlig løsning.
5 dager siden
USA har presentert et nytt fredsforslag for Ukraina, omtalt som «Trumps siste tilbud», som i stor grad tar hensyn til russiske interesser. Forslaget innebærer blant annet at USA anerkjenner Russlands kontroll over Krim og andre ukrainske områder, lover at Ukraina aldri blir Nato-medlem, og foreslår en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland. Nupi-forsker Karsten Friis advarer om at oppheving av sanksjonene kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet, noe som kan forlenge krigen og øke presset på Ukraina og Europa. Han mener Europa må trå til for å kompensere for redusert amerikansk støtte. Forsker Friis tror dette kan være USAs siste forsøk på mekling, og at engasjementet kan avta, til tross for tidligere løfter om rask fred. Samtidig pågår forhandlinger om en mineralavtale mellom Ukraina og USA, som forventes å bli signert snart, men Ukraina vil trolig forsøke å unngå å gi for mye fra seg.
19 dager siden
Russland har intensivert sin offensiv i Ukraina, men møter betydelige utfordringer. Til tross for nylige territoriale gevinster, sliter Russland med store tap og begrenset fremgang. Analytikere peker på at Russlands hær er svekket, frontlinjen er utvidet, og Ukraina har forbedret sitt forsvar med droneteknologi. Putin er under press for å vise resultater, men står overfor økonomiske vanskeligheter og reduserte ressurser. Ukraina er nå bedre rustet med egenprodusert krigsmateriell og økt støtte fra utlandet, noe som gjør fremtidige russiske angrep vanskeligere.
4 måneder siden
En svensk forsvarsekspert, Joakim Paasikivi, mener krigen i Ukraina kan være over innen 2026, da begge sider kjemper på grensen av sin kapasitet. Russland har intensivert angrepene i øst, spesielt i Donetsk og Kursk, men lider store tap. Ifølge Palle Ydstebø ved Forsvarets Høgskole, overstiger Russlands daglige tap antall rekrutterte soldater. Russland hevder å ha erobret 189 ukrainske landsbyer i 2024, men dette er ikke bekreftet. Paasikivi forventer ingen store gjennombrudd for noen av partene i nær fremtid, da begge er presset økonomisk og industrielt.