FN slår alarm om rekordhøy smelting av isbreer globalt, hvor de siste seks årene har vært de verste. Siden 1975 har breene mistet 9000 milliarder tonn is, noe som truer vannforsyningen i Asia og bidrar til økt havnivå.
Alpene har opplevd størst reduksjon siden 2000. I Norge har flere breer forsvunnet, og Breifonn er i ferd med å dø ut.
FN har erklært 2025 som det internasjonale året for brebevaring for å øke oppmerksomheten rundt problemet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Verdens isbreer smelter i et alarmerende tempo, ifølge en ny pressemelding fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Siden 1975 har over 9000 milliarder tonn is smeltet, noe som tilsvarer en 25 meter tykk isblokk på størrelse med Tyskland. Smeltingen har bidratt til en økning i havnivået på 18 millimeter siden år 2000, og øker faren for flom for millioner av mennesker. Forskere advarer om at flere isbreer ikke vil overleve det 21. århundre, og understreker at bevaring av isbreer er avgjørende for tilgangen på ferskvann og for å unngå en krise.
18 dager siden
Forskere advarer om at økende temperaturer på Svalbard fører til økte metanutslipp fra smeltende permafrost og isbreer. Isbreene trekker seg tilbake i raskt tempo, og smeltevannet bidrar til naturlig «fracking» som frigjør metan. Utslippene kan overstige de norske utslippene fra olje- og energisektoren innen slutten av århundret. Klima- og miljøministeren sier regjeringen tar situasjonen alvorlig og jobber internasjonalt for å redusere menneskeskapte metanutslipp. Forskere mener det er behov for et taktskifte og at man må ta høyde for de naturlige utslippene i klimaregnskapet.
1 måned siden
Smeltingen av Norges nest største isbre, Svartisen, skaper problemer for Svartisen vannkraftverk. Økte temperaturer fører til at breen smelter raskere, og smeltevannet tar med seg store mengder sand og leire inn i kraftverket. Dette fører til økt slitasje på turbinene, hyppigere driftsstans og dermed risiko for dyrere strøm. Selv om mindre bre på sikt kan redusere erosjon, vil økt regnvannsavrenning fortsatt utgjøre en utfordring.
1 måned siden
Smeltingen av Norges nest største isbre, Svartisen, skaper problemer for Svartisen vannkraftverk. Økte temperaturer fører til at breen smelter raskere, og smeltevannet tar med seg store mengder sand og leire inn i kraftverket. Dette fører til økt slitasje på turbinene, hyppigere driftsstans og dermed risiko for dyrere strøm. Selv om mindre bre på sikt kan redusere erosjon, vil økt regnvannsavrenning fortsatt utgjøre en utfordring.
3 måneder siden
I 2024 oversteg den globale gjennomsnittstemperaturen 1,5 grader celsius over førindustrielt nivå for første gang, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus. Temperaturen var 1,6 grader høyere enn i perioden 1850-1900, og hver måned var enten den varmeste eller nest varmeste som er målt. Klimaendringene førte til ekstremvær som skogbranner og flommer i flere land, samt dødelige hetebølger. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren nådde en ny rekord. Forskere understreker behovet for raske utslippskutt for å unngå katastrofale nivåer av oppvarming.
18 dager siden
Artikkelen beskriver økende farer i Jotunheimen som følge av klimaendringer. Mindre snø og smelting av breer fører til flere og større bresprekker, noe som gjør toppturer mer risikable. Samtidig øker trafikken til området, og forskere forventer flere skred og ras på grunn av smelting av permafrost. En fjellkursleder ser tydelige endringer i fjellet, med større utfordringer på breene. Artikkelen understreker viktigheten av kunnskap, riktig utstyr og at hver enkelt må ta ansvar for egen sikkerhet i fjellet.
13 dager siden
Klimaendringer fører til mer ekstremvær i Europa, med hyppigere hetebølger, flom og tørke. Arktis er særlig utsatt, med rekordhøy oppvarming rundt Svalbard. Dette resulterer i tap av menneskeliv og store skader. Klimaforsker Ketil Isaksen understreker viktigheten av klimatilpasning og utslippskutt. Europeiske byer iverksetter tiltak som klimatilfluktsrom og flomvarslingssystemer. Andelen fornybar energi øker, men reduksjon av klimagassutslipp er fortsatt avgjørende for å begrense global oppvarming.
1 måned siden
Havisutbredelsen i Arktis har nådd sitt laveste nivå på fem år, ifølge forskere. En uvanlig kraftig reduksjon i isdekket i januar, tilsvarende et område på størrelse med Italia, bekymrer forskere ved Bjerknessenteret. Spesielt Barentshavet og områdene nord for Svalbard har opplevd stor tilbakegang. Samtidig påpekes det at Framstredet har hatt mer is enn normalt. Varmt atlanterhavsvann strømmer inn i Arktis, en prosess kjent som «Atlantifisering», som bidrar til reduksjonen.
2 måneder siden
EU-forskere rapporterer at den globale temperaturrekorden for januar er slått for andre år på rad, til tross for det kjølende værfenomenet La Niña. Snittemperaturen var 1,75 grader over førindustrielt nivå. Flere områder opplevde unormalt høye temperaturer. I Norge ble det satt varmerekord i fjellet. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker behovet for utslippskutt. Havtemperaturene var også høye, og Arktis hadde lite sjøis.
3 måneder siden
En rapport fra Meteorologisk institutt viser at 2024 var preget av ekstremvær, med varmerekord i Nord-Norge og mye nedbør i resten av landet. Statsmeteorolog John Smits understreker at skadepotensialet øker med mer ekstremvær og utbygging. Biolog Dag O. Hessen frykter at mye snø får folk til å undervurdere klimaendringene, mens klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ser snøkaoset som en påminner om behovet for klimatiltak. Det er registrert en global temperaturrekord i 2024, og alle verdens hav hadde hetebølger.
2 måneder siden
Ekstrem vintervarme i Arktis vekker bekymring blant forskere, med temperaturer opptil 20 grader over normalen. Dette skyldes varmluft fra et lavtrykk over Island og økte temperaturer i det nordøstlige Atlanterhavet. Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og forskere frykter at sommerisen kan forsvinne i løpet av de neste to tiårene. En studie viser at selv drastiske kutt i klimagassutslippene ikke vil forhindre at sommerisen i Arktis forsvinner. Klimaforskere understreker at det haster med å redusere klimagassutslippene for å begrense oppvarmingen.
1 måned siden
En ny rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) viser at hundretusener av mennesker ble tvunget på flukt i fjor på grunn av klimakatastrofer. Fattigere land rammes hardest av ekstremvær, men også velstående land opplevde alvorlige hendelser som oversvømmelser og skogbranner. WMO understreker at klimaendringene, forårsaket av menneskelig aktivitet, har nådd rekordnivåer, med konsekvenser som kan vare i tusenvis av år. Organisasjonen intensiverer arbeidet med å styrke systemer for tidlig varsling globalt, med mål om full dekning innen 2027. 2024 var det varmeste året som er registrert.
16 dager siden
En fersk EU-rapport viser at klimaendringene rammer Norge spesielt hardt, med rask oppvarming rundt Svalbard og kraftig bresmelting. Europa som helhet varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, og ekstremvær har ført til store økonomiske tap. Klimaministeren understreker at Norge må forberede seg på økte utfordringer knyttet til flom og annet ekstremvær, og at både utslippskutt og tilpasning er nødvendig.
3 måneder siden
2024 ble et rekordvarmt år i Norge, med flere steder som opplevde de høyeste temperaturene noensinne. Spesielt i Nord-Norge ble det satt nye varmerekorder, og på Sunnmøre ble det målt 18,7 grader i desember. De høye temperaturene, særlig fra mai til september, førte til rekordhøy gjennomsnittstemperatur. Ifølge Meteorologisk institutt skyldes temperaturstigningen i stor grad menneskeskapte klimaendringer, spesielt utslipp av klimagasser. Konsekvensene av de høye temperaturene er blant annet snøsmelting på breer og skisentre, noe som har ført til stengte anlegg og økonomiske problemer.
1 måned siden
En ny rapport fra WMO viser at verden har opplevd sitt varmeste tiår noensinne, med rekordhøye temperaturer og klimagasskonsentrasjoner. 2024 ble bekreftet som det varmeste året siden målingene startet, og ekstremvær har ført til omfattende fordrivelser. Rekordhøye nivåer av klimagasser og værfenomenet El Niño er hovedårsakene til de høye temperaturene. FNs generalsekretær understreker behovet for umiddelbare tiltak for å begrense temperaturøkningen, og COP29-konferansen setter mål for økt klimafinansiering. Til tross for dystre utsikter, oppfordres det til håp og handling, med fokus på individuelle bidrag.