Artikkelen reflekterer over hvordan man skal møte en verden preget av frykt og mørke, der ledere tilsynelatende belønnes for grådighet og forakt. Den stiller spørsmål ved verdien av menneskeverd og fellesskap i slike tider.
Nordahl Griegs dikt "Til Ungdommen" fra 1938 trekkes frem som en tidløs guide, som oppfordrer til å skape og velge godhet fremfor hat, selv om det koster. Artikkelen anerkjenner at forskning viser at mennesket ikke er naturlig edelt, men snarere preget av frykt og skepsis.
Videre nevnes psykiater Viktor Frankl, som overlevde konsentrasjonsleirene og lærte viktigheten av å velge sin respons og finne mening. Til slutt argumenteres det for å holde fast ved menneskelig varme, fellesskap og takknemlighet, og tro på at menneskeverd vil vinne til slutt.