En kvinne leverte nylig tilbake en førsteutgave av Knut Hamsuns «Sult» til Deichman bibliotek, over 100 år etter at den ble lånt i 1917. Boken har ligget i familiens bokhylle siden lånet, og biblioteket oppdaget at den opprinnelig tilhørte Studentersamfundets bibliotek, noe som gir et unikt innblikk i studentlivet tidlig på 1900-tallet.
Til tross for bokens slitte tilstand, regnes den som en viktig kulturarv. Deichman vurderer nå hvordan de best kan bevare og formidle bokens historie videre.
Biblioteket understreker at det aldri er for sent å levere tilbake en bok, og at gamle bøker kan bære uvurderlige historier fra sin tid.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
En førsteutgave av Knut Hamsuns roman «Sult» ble levert tilbake til Deichman bibliotek i Oslo i påsken 2025, hele 107 år etter at den skulle vært returnert i 1917. Boken ble opprinnelig lånt av en kvinne sin svigermor og har siden ligget ureturnert, muligens på grunn av frykt for gebyrer eller glemsel. Til tross for sin slitte tilstand er boken en verdifull kulturskatt, med utlånsstempler som antyder at den også har vært hos Studentersamfundets bibliotek, noe som gir et unikt innblikk i studentlivet tidlig på 1900-tallet. Deichman bibliotek vurderer nå hvordan de best kan bevare boken og ønsker å inspirere andre til å returnere gamle, glemte bøker.
7 dager siden
En førsteutgave av romanen «Sult» ble levert tilbake til Deichman bibliotek i Oslo i påsken, 107 år etter at den skulle vært levert i 1917. Boka, en viktig klassiker i norsk litteratur, ble opprinnelig lånt av innlevererens svigermor. Den har også vært utlånt ved Studentersamfundets bibliotek, noe som gir innsikt i studenters lesevaner tidlig på 1900-tallet. Boka er preget av mange utlån og lesere, noe som reduserer dens økonomiske verdi, men øker dens historiske betydning. Kulturetaten i Oslo arbeider nå med å bevare boka og håper at denne hendelsen kan inspirere andre til å levere tilbake gamle, glemte bøker.
2 måneder siden
En familie i Lardal leverte nylig inn et vikingsverd og en øks til Kulturarv Vestfold. Gjenstandene ble funnet av bestefaren under våronna på 1970-tallet og har ligget på peishylla i over 50 år. Barnebarnet forteller at funnet var en "hemmelighet" og at familien var engstelig for å melde fra om det. Eksperter er begeistret og mener det dreier seg om en mannsgrav fra vikingtiden (900-tallet), noe som kan gi verdifull informasjon om gårdens historie. Våpnene skal nå undersøkes nærmere før de stilles ut på Historisk museum.
3 måneder siden
Tina Harnesks roman «Folk som sår i snø» utforsker samisk kultur og historie, med et bakteppe av tvangsflytting av samer i Nord-Sverige. Boken hyller den muntlige fortellertradisjonen gjennom historien om det eldre ekteparet Máriddja og Biera, som har opplevd tvangsflytting og tap. En sentral myte om en háldijente speiler handlingen i nåtidsplanet, der de eldre sliter med å tilpasse seg moderne teknologi. Samtidig introduseres et ungt legepar som flytter til bygda, og deres veier krysses med de eldre. Romanen veksler mellom humor og alvor, og gir et innblikk i samisk kultur og utfordringer.
3 måneder siden
Norske dataspill er en viktig del av kulturarven, men de blir ikke bevart i henhold til loven. Nasjonalbiblioteket har kun 27 spill i sitt arkiv, og mangler en god løsning for å ta vare på spill. Spillfans bruker emulatorer for å spille gamle spill, men dette kan være ulovlig. Kulturministeren er positiv til at Nasjonalbiblioteket skal se nærmere på problemstillingen i 2025, men spillforskere mener det haster med å finne en god løsning for å bevare denne delen av kulturarven.
5 dager siden
Tre dager etter Dag Solstads død fikk hans siste bok «En sann svir!» avslag fra Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa. Boken, som ble utgitt 7. februar og mottatt med strålende kritikker, ble ikke prioritert innenfor ordningens økonomiske ramme. Forlagssjef Ingeri Engelstad mener det er oppsiktsvekkende at Norges største forfatters siste verk ikke blir tilgjengelig på norske bibliotek, særlig siden boken inneholder personlige refleksjoner og ikke bare handler om trav. Kulturrådet forklarer at avslaget skyldes begrensede midler, og at boken ville blitt kjøpt inn med en utvidet økonomisk ramme. Fungerende generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Jørgen Lorentzen, mener avslaget viser at budsjettet for sakprosaordningen er for lavt. I samme vurderingsrunde ble 13 andre sakprosabøker kjøpt inn, mens totalt 35 ble vurdert.
2 måneder siden
Artikkelen er et intervju med FpU-leder Simen Velle, som overrasker med sin lidenskap for bøker. Han forteller om hvordan farens sykdom har påvirket hans forhold til litteratur og hans ønske om å forstå seg selv og verden. Velle deler sine lesetips og understreker viktigheten av fantasi og forståelse for andre mennesker. Han debuterer også med bok og er spent på å dele sine tanker med sin generasjon. Intervjuet avslører en mer reflektert side av Velle enn det offentlige bildet.
3 måneder siden
Bibliotekene i Norge opplevde rekordutlån i 2024, spesielt blant barn og unge. Flere bibliotekarer og unge lesere mener at lesing har blitt mer populært og trendy. Det spekuleres i at dette skyldes en metning av sosiale medier, et ønske om mer dybde, og at lesing gir et inntrykk av intellekt og selvdisiplin. Bibliotekene har også tatt inn populære «Young Adult»-bøker, noe som gjør dem mer tilgjengelige. Regjeringens leselyststrategi understreker viktigheten av lesing for demokratiet, da det fremmer kritisk tenkning og selvstendighet.
1 måned siden
Stortinget retter opp en historisk forsømmelse ved å endelig plassere portretter av Anna Rogstad og Karen Platou i Eidsvollgalleriet. Anna Rogstad var den første kvinnen som møtte i Stortinget i 1911, mens Karen Platou var den første faste kvinnelige representanten. Stortingspresident Masud Gharahkhani fremhever at det er på tide å anerkjenne disse kvinnelige pionerene, spesielt med tanke på den høye kvinneandelen i dagens parlament. For å gi plass til de nye portrettene, flyttes portrettet av Gunnar Knudsen til et annet rom i Stortinget. Denne handlingen markerer en viktig anerkjennelse av kvinners bidrag til norsk politikk og historie.
1 måned siden
Barneboken «Den fantastiske bussen» av Jakob Martin Strid er utsolgt fra forlagets lager allerede før lanseringen i Norge. Boken, som vant Nordisk råds litteraturpris, veier 2,5 kilo og koster 999 kroner. Bokens høye pris skyldes at den er håndinnbundet i Tyskland og trykket på kvalitetspapir. Forlaget Vigmostad & Bjørke vurderer å trykke et nytt opplag av den eksklusive utgaven, og vil også gi ut en rimeligere versjon til høsten. Bokanmelder Kristine Isaksen mener boken er verdt prisen, og bokhandlere melder om stor interesse, selv om prisen er uvanlig høy for en barnebok. Boken handler om en gutt som trenger helbredelse og en fantastisk reise.
1 måned siden
Knut Hoem deler sine tanker om Dag Solstads forfatterskap, fra den tidlige "Roman 1987" til de senere verkene. Han sammenligner Solstad med Miles Davis, og understreker hans evne til å fornye seg stilistisk ved hvert tiår. Hoem beskriver hvordan Solstads bøker har fulgt ham gjennom livet, og fremhever spesielt romanene fra 1990-tallet og de mer personlige bøkene fra de siste årene. Han fremhever også Solstads essays og den internasjonale anerkjennelsen, inkludert Haruki Murakamis oversettelse til japansk, og avslutter med en personlig betraktning om Solstads plass i hans hjerte og bokhylle.
2 dager siden
SV reagerer kraftig etter at Kulturrådet avslo å kjøpe inn Dag Solstads siste bok til bibliotekene. Partiet krever nå endringer i innkjøpsordningen for sakprosa.
2 måneder siden
I anledning Det Norske Travselskaps 150-årsjubileum har Dag Solstad skrevet boken «En sann svir!», en hyllest til travsporten. Solstad beskriver sin tidlige tilknytning til Jarlsberg travbane, hans fascinasjon for hester som Alm Svarten og Adept, og deler raust av sin kunnskap om travsportens historie. Han fremhever travbanen som et klasseløst samfunn og gir anerkjennelse til trenere, eiere og oppdrettere. Boken anbefales for de som interesserer seg for travsport og Solstads litterære stil, og beskrives som en energisk og underholdende leseropplevelse.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert. Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning. Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.
3 måneder siden
Johan B. Mjønes' roman «Spuria» følger 87 år gamle Kristin Krogstad som etter sin manns død leter etter sønnen hun måtte gi fra seg som 15-åring på 1950-tallet. Romanen veksler mellom Kristins nåtid og minner fra fortiden, og skildrer de vanskelige forholdene for ugifte mødre og deres barn. Gjennom en veksling mellom nåtid og fortid, og med en stream-of-consciousness teknikk, får leseren innblikk i Kristins tanker og følelser. Boken tar opp temaer som hemmelighold, adopsjon og jakten på identitet, og viser hvordan fortiden påvirker nåtiden. Romanen er en velskrevet og viktig fortelling om innenlandsadopsjon og stempling av mødre og barn som uekte.