Artikkel
Heidi Marie Kriznik avslører lesevaner: Brukte bok som straff
3 måneder siden siste oppdatering
3 min lesetid
3 måneder siden siste oppdatering
3 min lesetid
Forfatter Heidi Marie Kriznik deler sine unike lesevaner og litterære preferanser i et ferskt intervju. Hun avslører blant annet hvordan en selvhjelpsbok ble et uventet verktøy for å slutte å røyke, og hvilke bøker som har formet henne som leser og forfatter.
Forfatter Heidi Marie Kriznik deler sine lesevaner og litterære opplevelser. Hun leser for tiden Mirja Unges roman «Hundenetter» og Kjersti Bronken Senderuds diktsamling «Nettenes hage», som hun beskriver som vakker og original.
Kriznik uttrykker skuffelse over sakboken «Ken Loach og Éduard Louis: Samtale om kunst og politikk», som hun mente var for lite redigert. Blant bøker som har gjort uutslettelig inntrykk, nevner hun «Jeg lovet deg aldri en rosenhave» av Joanne Greenberg fra barndommen, Stefan Zweigs «Sjakknovelle», og Per Pettersons romaner som var avgjørende for hennes egen skriving.
Kriznik forteller også at den eneste selvhjelpsboken hun kan huske å ha lest, Allen Carrs «Endelig ikke-røyker», var så dårlig at hun brukte den som straff for å slutte å røyke. Hun innrømmer å ha smuglest Barbra Cartland og Margit Sandemo som tenåring, og foretrekker komplekse romankarakterer som vekker nysgjerrighet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
