Svar til Asle Toje: Kritiserer metode og forsvarer liberalt demokrati

Artikkelforfatteren svarer Asle Toje og avviser påstanden om irritasjon, og understreker at teksten er en analyse for å forstå, ikke for å «ta» ham. Tojes metode kritiseres for å referere til autoriteter som Solsjenitsyn, Bismarck og Carr uten å markere avstand fra deres illiberale synspunkter, og forfatteren spør hvorfor han ikke velger forkjempere for frihet og rettigheter. Toje ønsker å bevare liberale rettigheter, men knytter dem til kristen kulturarv, noe forfatteren avviser; rettigheter må stå fritt og ikke begrunnes i tro som ekskluderer.

Kritikken gjelder kristendom brukt som politikk for å rangere mennesker, ikke troen i seg selv. Videre kritiseres Tojes retorikk om kvinner og hans fremstilling av motstemmer som «flokktro». Forfatteren forsvarer det liberale demokratiet og den nordiske modellen, som bygger på rettsstaten, velferdsstaten og ytringsfriheten, og trekker paralleller til forsvaret av Jyllands-Posten under karikaturstriden.

Forfatteren støtter Mette Frederiksens reformvilje innenfor den liberale tradisjonen, i motsetning til Giorgia Melonis vilje til å rive ned den liberale orden. Tojes selektive realisme kritiseres for å ikke kunne forklare alt som har formet Europa, og hans underordning av geopolitikk til konservativ åndelighet sees som et credo forkledd som analyse. Til slutt stilles spørsmål ved Tojes syn på Putins og Trumps allianser med kirker som positiv åndelighet.