Norsk valgresultat: Lite utslagsgivende i europeisk trend

Artikkelen reflekterer over det nylige rødgrønne valgresultatet, som forfatteren opplever med en distinkt følelse av likegyldighet. Til tross for seieren, som ble vunnet med kun tre mandater over uavgjort, hevdes det at forskjellene mellom partiene er minimale og har liten reell innvirkning på landets fremtid. Forfatteren mener at årsakene til valgresultatet, som statsministerkrangel eller enkeltpersoner, er usikre og tilfeldige. Kate Hansen Bundt beskriver norsk politikk som "fløytungt", i tråd med en bredere europeisk trend der moderate styringspartier sliter.

Ytterkantene vokser, eksemplifisert ved Reform i England med over 30 prosent, mens Toryene og Labour ligger på henholdsvis rundt 17 og 20 prosent. I Frankrike er Le Pen størst, og i Tyskland deler AfD førsteplassen. Denne veksten av "Frp'ene" observeres også i Sverige, Østerrike, Nederland, Hellas og Belgia.

Halvor Finness Tretvolls bok "De Moderate Styringspartienes Fall" fra 2020 beskrev lignende dynamikk. Artikkelen konkluderer med at Norge flyter som en kork på disse større europeiske bølgene, og at landets skjebne i stor grad avgjøres utenfor egne grenser. Den understreker at Norges politikk hviler på en underliggende kultur, som er mer utslagsgivende enn selve partipolitikken, og oppfordrer til stoisisme uavhengig av valgresultat.