Mímir Kristjánssons bok kritiseres for manglende visjon

Mímir Kristjánssons nye bok kritiserer utviklingen i Norge siden 1980-tallet, spesielt fremveksten av nyliberalismen. Kristjánsson hevder landet har endret seg fra en velferdsstat med lav ulikhet til et samfunn preget av markeds­tenkning og demontering av velferds­ordninger. Boken bruker personlige anekdoter og politisk historie for å belyse temaer som strømpriser, boligmarkedet, utenlandsk eierskap og helsevesenet.

Kristjánsson kritiserer spesifikt helseforetaksreformen fra 2001, som han mener har ført til lange køer og økt privat syke­forsikring. Han kontrasterer sin analyse med Martin Bech Holtes bok, som fremstiller Jens Stoltenberg som en helt, mens Kristjánsson ser Arbeiderpartiet fra 80-tallet som fienden. Anmelderen roser Kristjánssons evne til å mane frem et dystopisk bilde av dagens Norge og hans indignerte beskrivelser av politiske prosesser.

Imidlertid påpekes det at boken inneholder unøyaktigheter, som påstanden om at inntektsulikheten i Norge er like høy som i USA eller Storbritannia. Hovedkritikken er at boken mangler en tydelig visjon og konkrete løsninger, med kun fem av 213 sider viet til mulige veier fremover.