Totalt 26 artikler.
SV-leder Kirsti Bergstø krever en grønn omstillingspakke for norsk industri i budsjettforhandlingene. Dette kommer som svar på EUs nye beskyttelsestoll på ferrolegeringer, som rammer norske smelteverk hardt. Tollmuren truer norske arbeidsplasser og er ifølge Bergstø ikke i tråd med EØS-avtalen.
SV krever at statsbudsjettet inkluderer tiltak for Palestina, selv om de tidligere trakk et ultimatum om Oljefondet. Forhandlingsleder Marthe Hammer bekrefter at «noe på Palestina er avgjørende» i samtalene med Ap, Sp, MDG og Rødt. Detaljene om kravene er foreløpig ikke offentliggjort.
Fem rødgrønne partier starter i dag budsjettforhandlinger på Stortinget for å bli enige om statsbudsjettet. Kravene inkluderer nye milliarder til kommunene, økte sosiale ytelser og utfasing av oljenæringen. Forhandlingene må være ferdige innen to uker, og finansiering av satsingene er en sentral utfordring.
SV har lagt frem sitt alternative statsbudsjett for neste år, hvor de foreslår å øke formuesskatten med 16 milliarder kroner. Pengene skal finansiere en styrking av velferden og klima- og miljøtiltak, samt redusere skattetrykket for vanlige folk. Partiet møter Arbeiderpartiet til forhandlinger fredag.
SV la frem sitt alternative statsbudsjett, hvor de krever 16,5 milliarder kroner mer til velferd enn regjeringens forslag. Partiet foreslår blant annet 68 633 kroner mer årlig for barnefamilier og 9 milliarder til kommunesektoren. De vil også investere 17 milliarder i grønn omstilling.
Norsk økonomi står overfor flere utfordringer, inkludert EUs varslede toll på jernlegeringer som kan ramme 2000 arbeidsplasser, og en ICJ-uttalelse som åpner for søksmål mot Norges oljeformue. Samtidig advarer Riksrevisjonen om økt statlig pengebruk, mens debatten om skatt og kommuneøkonomi pågår.
SV krever stans i ny oljeleting og gruvedrift på havbunnen under de kommende budsjettforhandlingene. Partiet vil presse gjennom miljøkrav og raskere omstilling av norsk næringsliv, men uten å stille ultimatum.
Flere partier presenterer alternative statsbudsjett med ulike forslag til skatte- og avgiftsendringer. Samtidig advarer økonomer mot rentekutt og analyserer kronens styrking. Artikkelen dekker også debatter om oljenæringens avgifter, Nav-feil og politiets kompetanse.
Norske aviser dekker onsdag 12. november en rekke politiske saker, inkludert LOs kritikk av rødgrønne skattekutt og partienes alternative statsbudsjett. Debattene omfatter også drivstoffavgifter, klimakvoter, formuesskatt og bemanning i barnehager.
SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer anklager norske banker for «ran på høylys dag» etter DNBs overskudd på 13,4 milliarder kroner. Finans Norge, ved Tom Staavi, avviser påstanden og hevder bankenes fortjeneste er på linje med annet næringsliv. Debatten om bankenes lønnsomhet og finansskatt vil tas opp i budsjettforhandlingene.
Regjeringen foreslår å kutte engangsstønaden for foreldre uten rett til foreldrepenger fra 92.648 til 60.000 kroner. SV reagerer sterkt og krever at kuttet fjernes i budsjettforhandlingene, da de mener det rammer sårbare familier på usikkert grunnlag.
SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer kaller bankenes overskudd «ran på høylys dag» og vil øke finansskatten i budsjettforhandlingene. Partiet foreslår å hente inn 1,4 til 2,8 milliarder kroner ekstra fra bankene for å styrke fellesskapet. Dette møter motstand fra Finans Norge, som avviser «superprofitt».
Norsk økonomi preges av debatter om utflyttingsskatt og formuesskatt, samt utfordringer i bolig- og leiemarkedet. Regjeringen møter kritikk for hemmelighold og økonomiske prognoser, mens bransjer som solkraft og servering sliter med avgiftspolitikken.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ble lagt frem av finansminister Jens Stoltenberg (Ap) onsdag. For å få vedtatt budsjettet må Arbeiderpartiet forhandle med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG, som sammen har flertall i Stortinget. Partiene jobber nå med alternative budsjetter før forhandlingene starter midten av november, med frist for enighet 30. november.
En artikkel kritiserer Arbeiderpartiets (Ap) strategi med å bruke løfter til Vestlandet som forhandlingskort i budsjettprosesser. Dette skader partiets troverdighet lokalt og skaper friksjon med samarbeidspartiene. Ordfører Roy Egil Stadheim forteller om datterens utmelding etter brutte valgløfter.
SVs Marthe Hammer påpeker at Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum tidligere har kuttet SVs gjennomslag i budsjettforhandlinger. Dette kommer etter at Vedum uttrykker raseri over Arbeiderpartiets kutt i gratis ferge og sletting av studielån, og nekter å forhandle før Ap gjør retrett.
Regjeringen foreslår å fase ut overgangsstønaden for aleneforeldre, en ordning som skal spare staten 1,3 milliarder kroner. Forslaget begrunnes med at ordningen er utdatert og passiviserende, og skal motivere flere til arbeid. Kritikere fra opposisjonen og Aleneforeldreforeningen mener kuttet er usosialt og vil ramme de fattigste barnefamiliene.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å kutte i foreldrefradraget, overgangsstønaden og engangsstønaden for barnefamilier. Dette møter sterk kritikk fra SV og Rødt, som kaller det målrettede kutt, mens kunnskapsministeren forsvarer grepene med lavere barnehagepriser.
Regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ønsker å unngå at statsbudsjettforhandlingene i Stortinget bindes opp av saker som ikke er direkte budsjettrelaterte. De vil forhindre at støttepartiene SV, Rødt og MDG får gjennomslag for politiske «blindtarmer» som tidligere, spesielt innen petroleum og innvandring.
Arbeiderpartiets Tonje Brenna møter motbør fra Rødt, SV og MDG før statsbudsjettforhandlingene. Uenigheten dreier seg om Brennas utsagn om at de mindre partiene har «pekt på Jonas», noe de tolker som arrogant og en undervurdering av deres egne krav.