Totalt 16 artikler.
En ny studie ledet av professor Silje Endresen Reme viser at hypnose kan redusere smerter og utmattelse hos brystkreftpasienter. Funnene baner vei for at hypnose kan bli en mer etablert del av norsk helsetjeneste, med tilbud til pasienter allerede neste år.
Britiske forskere og eksperter ber myndighetene innføre kreftadvarsler på bacon og skinke, da Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer bearbeidet kjøtt som kreftfremkallende i samme kategori som tobakk. Dette skyldes nitritter i maten som kan øke risikoen for tarmkreft, men Kreftforeningen ønsker heller en bedre merkeordning.
Svenske forskere har funnet store forskjeller i brystkreftrisiko mellom ulike p-piller, basert på en studie av over to millioner kvinner. Bruk av hormonell prevensjon økte risikoen med 24 prosent totalt, men varierte fra nesten 50 prosent for desogestrel til ingen signifikant økning for drospirenon.
Kreftforeningen advarer om at menn har betydelig lavere kunnskap om kreft og utsetter legebesøk, noe som kan forsinke tidlig oppdagelse. En ny rapport viser at kun én av fem menn mener de har god kunnskap om faresignaler. Dette understreker behovet for en målrettet strategi for å øke menns helsekompetanse.
En ny rapport fra Kreftforeningen viser at menn har betydelig lavere kunnskap om kreft og faresignaler enn kvinner. Halvparten av mennene oppgir dårlig kunnskap, noe som fører til utsatte legebesøk. Dette kunnskapsgapet kan ha alvorlige konsekvenser for tidlig oppdagelse og overlevelse.
Kreftforeningen advarer om at menn har betydelig lavere kunnskap om kreft enn kvinner, noe som fører til at de sjeldnere oppsøker lege ved symptomer. Dette kunnskapsgapet kan ha alvorlige konsekvenser, da tidlig oppdagelse er avgjørende for overlevelse.
Færre kreftpasienter fullfører pakkeforløpet innen anbefalt tid, med kun 61 prosent som får utredning og behandling i tide. Dette er de dårligste tallene siden ordningen ble innført i 2015, og ingen sykehus når målet på 70 prosent. Høyre og Kreftforeningen uttrykker alvorlig bekymring for konsekvensene av ventetidene.
Amerikanske forskere fant at mRNA-vaksiner doblet levetiden for enkelte lunge- og hudkreftpasienter i en studie publisert i Nature. Kreftforeningen og FHI kaller funnene svært lovende og vil undersøke effekten i Norge.
Nye tall fra SSB viser en bekymringsfull økning i røyking blant unge kvinner (16-24 år), hvor andelen av og til-røykere har steget fra 11 til 18 prosent siden 2016. Kreftforeningen uttrykker stor bekymring over utviklingen og etterlyser strengere tiltak for tobakksforebygging.
Helse Sør-Øst når ikke målet om at 70 prosent av kreftpasientene skal starte utredning og behandling innen anbefalt tid. Ved utgangen av september fikk kun 64 prosent behandling innen fristen, med store forskjeller mellom krefttyper. Dette skaper usikkerhet og belastning for pasientene.
Helseminister Jan Christian Vestre kritiseres av Kreftforeningen for å ikke inkludere et nasjonalt røykeslutt-program i statsbudsjettet, til tross for tidligere løfter i regjeringens kreftstrategi. Dette skaper skuffelse, da røyking koster samfunnet milliarder årlig og forebygging er ansett som samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Forskere ved Rikshospitalet utvikler Car-T-behandling for autoimmune sykdommer som lupus og systemisk sklerose, med mål om å produsere og behandle pasienter i Norge. Metoden, som allerede kurerer kreft, kan spare liv og revolusjonere behandlingen for pasienter med alvorlige plager.
Helseforetakene får 228 milliarder kroner i år, men professor Anne Kjersti Befring kritiserer at en mindre del går til pasientbehandling. Hun peker på stor administrasjon og dårligere pasienttilbud, noe som har ført til at pasienter som Kathrine Rakeng og Torkil Brødholt ikke får livsviktig medisin.
Kreftforeningen krever røykeforbud på uteserveringer etter en økning i røyking blant unge menn fra 18 til 24 prosent. Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross mener kraftige politiske tiltak er nødvendig for å snu den urovekkende trenden.
Kreftforeningen krever røykfrie uteserveringer i Norge, inspirert av Sverige, grunnet en urovekkende økning i røyking blant unge menn i aldersgruppen 16-24 år. Hele 24 prosent røyker nå sporadisk, noe som bekymrer helsemyndighetene.
FHI-forskere og fagfolk uttrykker bekymring over en økning i "av-og-til-røyking" blant unge menn, der 24 prosent i aldersgruppen 16-24 år oppgir å røyke sporadisk i 2024. Denne trenden, som også inkluderer økt vape-bruk blant unge jenter, vekker frykt for fremtidig folkehelse og kreftstatistikk.