Totalt 34 artikler.
Coop Nord-sjef Yngve Haldorsen mottok 5,2 millioner kroner i lønnspakke i fjor, inkludert en ekstra godtgjørelse for foreldrepermisjon tatt i ferier. Dette har utløst debatt om lederlønninger, mens styreleder forsvarer ordningen som lovlig og revisorgodkjent.
Norske helsemyndigheter har godkjent MR-veiledet fokusert ultralyd (MRgFUS) som ny behandlingsmetode for essensiell tremor. Norges Parkinsonforbund donerer fem millioner kroner til innkjøp av en maskin, noe som kan hjelpe rundt 50.000 nordmenn med ufrivillige skjelvinger.
Finnmarkssykehuset brukte 3,2 millioner kroner på innleid medisinsk direktør Eystein Hauge i 2024, som del av totale konsulentutgifter på 31,9 millioner. Dette skjer midt i en debatt om lederlønninger og etter brudd på anskaffelsesregelverket.
Finnmarkssykehuset betaler fire millioner kroner årlig for en innleid medisinsk direktør, Eystein J. Hauge, via KPMG. Dette er mer enn Helse Nords direktørlønn og har utløst debatt om lederlønninger i helseforetakene. Avtalen kan totalt koste 12 millioner over tre år.
Helse Nord-sjef Marit Lind mottar sjikane og hets etter sin deltakelse i NRKs «Debatten». Meldingene, som kritiserer hennes lønn på 3,2 millioner kroner, påvirker henne personlig og reiser spørsmål om lederlønninger i offentlig sektor.
Fredrik Solvang slutter som programleder for NRKs «Debatten» etter lang tids belastning med kritikk og søkelys. Han har ifølge artikkelen endret oppfatningen av NRK og økt respekten for pågående journalistikk.
Norske helsemyndigheter har godkjent MRgFUS, en ultralydbehandling mot ufrivillige skjelvinger, etter vurdering i Beslutningsforum 20. oktober. Metoden, som lager varmeskader i hjernevevet, skal innføres i Norge fra februar 2026 og er et alternativ for pasienter som ikke kan gjennomføre dyp hjernestimulering.
Helse Sør-Øst når ikke målet om at 70 prosent av kreftpasientene skal starte utredning og behandling innen anbefalt tid. Ved utgangen av september fikk kun 64 prosent behandling innen fristen, med store forskjeller mellom krefttyper. Dette skaper usikkerhet og belastning for pasientene.
Norge sliter med blodmangel, spesielt i krisesituasjoner, og fire av ti sykehus mangler blodplater. Helse Nords «Prosjekt blodberedskap» løser dette med et system for nødblodtapping på under 30 minutter, som nå sprer seg til Sverige og Finland. Dette sikrer rask tilgang til livskritisk blod uavhengig av bosted.
Helse Nords kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal reduserer sin årslønn med 110.000 kroner til 1,74 millioner etter sterk kritikk. Han erkjenner at debatten har skapt uro og tok selv initiativ til lønnskuttet.
Kim Hannisdal, kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, reduserer sin egen lønn med 110.000 kroner, fra 1,85 til 1,74 millioner. Han tok initiativet selv for å fjerne uro rundt lederlønningene, som har vært et hett tema i mediene, og for å styrke dialogen med samarbeidspartnere.
Kim Hannisdal, kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, reduserer årslønnen med 110.000 kroner til 1,74 millioner etter kraftige reaksjoner. Han tok initiativet selv for å fjerne et «forstyrrende element» og håper å roe kritikken.
Helse Nord-direktør Marit Lind opplevde NRK-programmet «Debatten» som urimelig og aggressivt etter å ha blitt grillet om sin lønn. Hun bekrefter at lønnen er nærmere 2,5 millioner kroner, ikke 3,2 millioner som antydet. NRK er på sin side fornøyd med sendingen og mener temaet var relevant.
Artikkelen kritiserer den offentlige debatten om lederlønninger i staten, som beskrives som populistisk og teaterpreget. Den argumenterer for at staten må tilby konkurransedyktig lønn for å rekruttere de beste lederne, og kritiserer forslag som lønnstak.
Helse Nord-sjef Marit Lind kritiseres for å ha ansatt en kommunikasjonsdirektør med 1,85 millioner i lønn og goder, samtidig som helseforetaket varsler innstramninger. Kritikken rettes også mot den dårlige håndteringen av saken, men artikkelen fremhever Linds vanskelige lederrolle i en utfordrende region.
Helseminister Jan Christian Vestre varsler gjennomgang av lederlønningene i regionale helseforetak etter offentlig reaksjon. Marit Lind i Helse Nord tjener 3,2 millioner kroner, noe som skaper debatt om moderasjon og konkurranseevne mot privat sektor.
Helse Nord-ledelsen, inkludert administrerende direktør Marit Lind og kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal, kritiseres for høye lønninger og ansettelsespraksis. Dette skjer samtidig som pasienttilbud reduseres, og reiser spørsmål om styringssystemet for helseforetakene.
Lederlønninger og goder i Helse Nord, som dekket bolig og reiser, har skapt sterke reaksjoner blant ansatte og politikere. Statsminister Jonas Gahr Støre åpner for å diskutere endringer i helseforetakenes lønnspolitikk, som Rødt og fagforbund mener er for raus.
Senterpartiet foreslår et lønnstak på 2,1 millioner kroner for hele offentlig sektor, inkludert regionale helseforetak. Forslaget kommer etter debatt om høye lederlønninger i Helse-Nord, hvor direktøren tjener 3,2 millioner kroner. Partiet ønsker å forhindre en lønnsspiral og sikre at offentlige midler brukes ansvarlig.
En debatt om lønnen til Helse Nords toppledere har ført til en diskusjon om det menneskelige aspektet ved å være leder i offentlig sektor. Artikkelen etterlyser et mer respektfullt debattklima, spesielt for kvinnelige ledere.