Totalt 53 artikler.
Finnmarkssykehuset har under direktør Ole Hopes ledelse redusert et stort underskudd, men omorganiseringen møter sterk kritikk. Helsepersonell uttrykker bekymring for pasientsikkerheten og arbeidsmiljøet, mens fagforeninger og fylkeslegen reagerer på prosessen. Saken har også avdekket brudd på lov om offentlige anskaffelser og inhabilitet.
Helse Nord-styret justerte direktørlønnen med 4,2 prosent, samtidig som en fagdirektør presenterte feilaktig informasjon om PCI-vedtaket fra 2017. Dette skaper debatt og utfordrer tilliten til helseforetaket.
Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord, får en lønnsøkning på 4,2 prosent, tilsvarende 100.000 kroner årlig. Dette skjer til tross for bred kritikk mot høye lederlønninger i helseforetakene. Stortinget har vedtatt et forslag om å gjennomgå lønnsnivået i sektoren.
Administrerende direktør Marit Lind i Helse nord får en lønnsøkning på 4,2 prosent, tilsvarende 100.000 kroner årlig. Dette skjer til tross for vedvarende kritikk mot høye lederlønninger i helseforetakene. Stortinget har nylig vedtatt et forslag om å gjennomgå lønnsnivået.
Helse Nord-styret godkjente enstemmig en lønnsøkning på 4,2 prosent til administrerende direktør Marit Lind. Saken ble behandlet for lukkede dører av hensyn til personvern. Økningen tilsvarer 108.000 kroner årlig, noe som bringer hennes totale godtgjørelse til rundt 3,3 millioner kroner.
Helse Nord-sjef Marit Lind får en lønnsøkning på 4,2 prosent, tilsvarende rundt 100.000 kroner, vedtatt av styret onsdag. Dette skaper sterke reaksjoner blant ansatte og fagorganisasjoner, som kritiserer beslutningen i lys av helseforetakets store underskudd og kutt.
Styret i Helse Nord skal i dag vurdere en lønnsøkning for administrerende direktør Marit Lind, som har en fastlønn på 2,45 millioner kroner. Forslaget om en økning på rundt 108 000 kroner møter kritikk fra fagforeninger som etterlyser moderasjon. Diskusjonen kommer etter en høst preget av debatt om lederlønninger i helseforetakene.
Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord, snakker ut om kritikken etter NRK Debatten om lederlønninger. Hun adresserer også regionens store utfordringer med eldrebølge, mangel på helsepersonell og en anstrengt økonomi. Lind presenterer grep for å effektivisere helsevesenet i Nord-Norge.
Finnmarkssykehuset, som har investert 5,1 milliarder kroner i nye sykehus og klinikker, opplever nå stor uro. Ansatte ved Hammerfest sykehus melder om stillingskutt, legemangel og frykt for pasientsikkerheten etter en omstillingsprosess. Ledelsen forsvarer kuttene som nødvendige for å snu store underskudd.
Helseforetaksmodellen fra Jens Stoltenbergs regjering står for fall etter 23 års drift. Det kan bli flertall på Stortinget for å skille sykehusdrift og investeringer, en av modellens pilarer. Dette kan endre sykehusøkonomien og finansieringen av nye bygg.
Artikkelen belyser økende utfordringer for ledere i norsk offentlig sektor, eksemplifisert ved Thor Gjermund Eriksen (Bane NOR), Marit Lind (Helse Nord) og Hans Christian Holte (NAV). Kompleks eierstyring, uklare ansvarsforhold og intenst offentlig press fører til avgang, oppsigelse eller hets. Dette reiser spørsmål om rammebetingelsene for offentlig ledelse.
En debatt om Helse Nords pendlerutgifter har utløst kritikk, men artikkelen argumenterer for at pendling er en nødvendig struktur i Nord-Norge. Den fremhever geografiske utfordringer og historisk praksis som gjør pendling til et uunngåelig kompetansefellesskap. Dette er avgjørende for å opprettholde tjenester og unngå fraflytting i regionen.
Artikkelen argumenterer for at staten, ikke lokale enheter, er hovedårsaken til overbyråkratisering og økonomiske utfordringer i kommuner og helseforetak. Den kritiserer staten for å pålegge oppgaver uten tilstrekkelig finansiering og for detaljregulering. Dette fører til underskudd og vanskeligheter med å levere offentlige tjenester.
Helse Nord brukte 1,49 millioner kroner på pendling for 19 ansatte i 2024, i tillegg til en halv million på bolig for fire direktører. Dette skjer mens helseforetaket står overfor et forventet underskudd på opptil 400 millioner kroner i 2025.
Ferske tall viser at kommunikasjonsdirektører og andre ledere i norske helseforetak tjener over 1,2 millioner kroner, hvorav 17 har over 1,5 millioner. Dette har skapt politisk debatt, med Senterpartiet som krever kutt i antall og lønnsnivå. Helseministeren har satt ned et utvalg for å gjennomgå helseforetaksmodellen.
Nye tall fra Helsedepartementet viser at 641 direktører i helsevesenet mottar over 1,1 milliarder kroner i lønn og godtgjørelser. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kritiserer dette som et «direktørvelde» og krever kutt i antall direktører og lønnsnivå. Helseminister Jan Christian Vestre kaller påstandene unyanserte, men varsler gjennomgang av lederlønninger.
Marius Arctander (43) opplevde to hjertestanser og 3 timer og 40 minutters ventetid på PCI-behandling, og kritiserer UNNs rapport som konkluderer med at dagens hjerteinfarktbehandling i Nord-Norge er den beste. Nordlandssykehuset og fagfolk støtter kritikken, og peker på lengre behandlingstid for pasienter i Nordland.
Norske kommuner står overfor en kritisk situasjon med mangel på arbeidskraft og økonomiske utfordringer, forsterket av eldrebølge og fallende fødselstall. Dette truer grunnleggende tjenester og tvinger frem smertefulle kutt, som vist i Senja kommune.
Sykepleier Renate Boge sluttet i 2024 etter å ha gruet seg til jobb, og krever nå bedre bemanning og lønn i helsevesenet. Regjeringen svarer med en ny helsepersonellplan for å beholde ansatte.
Coop Nord-sjef Yngve Haldorsen mottok 5,2 millioner kroner i lønnspakke i fjor, inkludert en ekstra godtgjørelse for foreldrepermisjon tatt i ferier. Dette har utløst debatt om lederlønninger, mens styreleder forsvarer ordningen som lovlig og revisorgodkjent.