Totalt 316 artikler.
Europeisk Ungdom argumenterer for at Norge bør melde seg inn i EU for å unngå toll på eksportvarer og senke matprisene. De kritiserer norske partier for å prioritere egne tollmurer fremfor tettere EU-samarbeid. Dette kommer i kjølvannet av EUs foreslåtte toll på norske jernlegeringer.
Venstre og MDG krever en ny EU-debatt i Norge etter at EU innførte en toll på jernlegeringer, som truer 2000 norske arbeidsplasser. Partilederne Guri Melby og Arild Hermstad mener tollen viser behovet for tettere samarbeid med EU, og advarer mot Senterpartiets forslag om mottiltak.
EU innfører beskyttelsestoll på jernprodukter, og Norge får ingen unntak. Regjeringen, ved næringsminister Cecilie Myrseth og utenriksminister Espen Barth Eide, avviser mottiltak, selv om flere partier på Stortinget krever gjengjeldelse.
EU har innført toll og minstepriser på jernlegeringer, noe som rammer norsk eksport og bedrifter som Eramet og Elkem. Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum krever nå mottiltak, inkludert å fryse Norges bidrag til EØS-midlene på 5,38 milliarder kroner årlig. Dette skaper en konflikt om EØS-avtalens prinsipper.
EU har vedtatt toll og minstepris på ferrolegeringer, men ekskluderer Norge fra tiltakene. Dette kan true to tusen norske arbeidsplasser og skape et todelt indre marked, noe norske myndigheter og næringsliv motsetter seg.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen vurderer å innlede en kontrollsak mot finansminister Jens Stoltenberg. Bakgrunnen er at han droppet høring om oljefondets nye etikkrammeverk, noe som kan være et brudd på Utredningsinstruksen.
Denne samlingen presenterer de viktigste sakene om norsk økonomi mandag 17. november, inkludert debatter om CO2-avgifter, konsekvenser av droppet elektrifisering, og kritikk av boligprognoser. Den dekker også folkemening om oljeleting, NHOs budsjettbønn, og kontroverser rundt Nav-sjefens avgang.
Klimabarometeret viser rekordhøy støtte blant nordmenn for fortsatt olje- og gassleting, med 62 prosent som ønsker å opprettholde dagens nivå. Samtidig stuper klimaengasjementet, spesielt blant unge og generasjon X, til tross for FNs advarsler om raskere global oppvarming. Dette skaper et paradoks der halvparten er bekymret, men få prioriterer klima i statsbudsjettet.
Senterpartiet hevder at høye strømpriser, forårsaket av Norges tapte kontroll over energiprisene, driver inflasjonen og presser familier og bedrifter. Partiet foreslår en blågrønn regjering for å senke prisene, rentene og gjenreise beredskapen.
Equinor dropper to elektrifiseringsprosjekter på Haltenbanken og Tampen grunnet kostnader. Dette reduserer oljebransjens anslåtte utslippskutt til 38 prosent innen 2030, langt under Stortingets mål på 50 prosent. Konsekvensen er at Stortingets klimamål for bransjen ikke nås, og det skaper debatt om rammevilkår og fremtidig energipolitikk.
Senterpartiet foreslår å skrote Norges klimanøytralitetsmål for 2030, som de mener er for dyrt og uklart. Målet, vedtatt for ti år siden, er ikke rettslig bindende og kan nås via kvotekjøp. Regjeringen har bedt om å øke fullmakten for kvotekjøp til 15 milliarder kroner.
Bergen kommune har lansert en ny arkitekturrettleiar som skal forbedre byutviklingen og gi et felles språk for arkitekturdebatten. Dokumentet svarer på kritikken fra arkitekturopprøret ved å definere god arkitektur og kritisere konkrete bygg. Målet er å unngå "store og stygge" nybygg og fremme stedstilpasning.
Sp, SV, Rødt og MDG stiller samlede krav på 132 milliarder kroner til Arbeiderpartiet i budsjettforhandlingene. Dette inkluderer satsinger på tannhelse, kollektivtransport og kommuneøkonomi. Forhandlingene er i gang og skal landes innen 30. november.
Fem partier har startet forhandlingene om neste års statsbudsjett, hvor de samlede kravene til Arbeiderpartiet utgjør 132 milliarder kroner. Kravene spenner fra tannhelsereform og grønt næringsliv til gratis SFO og styrket kommuneøkonomi. Forhandlingene forventes å bli krevende med frist 30. november.
Finanspolitikere fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG har startet forhandlingene om neste års statsbudsjett i Stortinget. Dette er første gang Rødt og MDG deltar i slike forhandlinger. Partiene har frist til 30. november for å lande budsjettet.
SV krever at statsbudsjettet inkluderer tiltak for Palestina, selv om de tidligere trakk et ultimatum om Oljefondet. Forhandlingsleder Marthe Hammer bekrefter at «noe på Palestina er avgjørende» i samtalene med Ap, Sp, MDG og Rødt. Detaljene om kravene er foreløpig ikke offentliggjort.
Fem rødgrønne partier starter i dag budsjettforhandlinger på Stortinget for å bli enige om statsbudsjettet. Kravene inkluderer nye milliarder til kommunene, økte sosiale ytelser og utfasing av oljenæringen. Forhandlingene må være ferdige innen to uker, og finansiering av satsingene er en sentral utfordring.
Tine har pauset utprøvingen av det metanhemmende fôrtilskuddet Bovaer i Norge etter at dyr i Danmark ble syke og norske bønder opplevde hets. Norsk melkeråvare, en del av Tine, stopper bruken inntil videre for å avvente forskning på mulige negative effekter. Dette skjer etter stor debatt og bekymring rundt fôrtilskuddet.
MDG presenterer sitt alternative statsbudsjett og krever full stans i nye oljetillatelser, men uten ultimatum. Partiet foreslår å kutte oljesubsidier med 15,4 milliarder og øke klimafondet Nysnø med 20 milliarder kroner.
Miljøpartiet De Grønne krever full stans for nye oljetillatelser og økte avgifter til oljenæringen i budsjettforhandlingene. Partiet ønsker også å tilføre 20 milliarder kroner til klimafondet Nysnø. Dette er sentrale krav når de forhandler med Ap, SV, Sp og Rødt.