Totalt 172 artikler.
Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at oljeinvesteringene på norsk sokkel vil nå 249 milliarder kroner i 2026, en oppjustering fra tidligere anslag på 230 milliarder. Investeringene forventes likevel å falle fra 2025-nivået på 275 milliarder, men høy aktivitet har vært en viktig motor i norsk økonomi.
Johan Andresen, tidligere leder av Etikkrådet, kritiserer Stortingets beslutning om å fryse rådets arbeid med Oljefondets etiske retningslinjer. Han mener argumentasjonen er svak og frykter for rådets uavhengighet og internasjonale anseelse. Beslutningen kom etter frykt for utelukkelse av amerikanske teknologiselskaper.
Johan H. Andresen, tidligere leder av Etikkrådet, kritiserer sterkt stortingsflertallets beslutning om å sette rådets mandat i bero. Han mener argumentasjonen er svak og at dette svekker rådets uavhengighet og Oljefondets troverdighet internasjonalt. Andresen foreslår å la rådet fortsette arbeidet på andre områder.
Matvareprisene har steget med 6,2 prosent det siste året, betydelig mer enn den generelle prisveksten på 3,3 prosent i oktober. Fersk torsk og kaffe har hatt størst økning, noe som gjør hverdagen vanskeligere for mange. Økonomer omtaler kjerneinflasjonen som et «inflasjonssjokk».
Norges Bank melder om stor usikkerhet i internasjonal økonomi, primært drevet av geopolitiske spenninger og tolløkninger. Sentralbanken vurderer at risikoen for uventede hendelser som kan svekke finansiell stabilitet fortsatt er høyere enn normalt. Effektene av tolløkninger har så langt ikke påvirket norsk økonomi vesentlig.
Norges Bank advarer om stor usikkerhet i internasjonal økonomi, primært drevet av geopolitiske spenninger og tolløkninger. Sentralbankens rapport om finansiell stabilitet indikerer at effektene på global vekst er usikre, men har så langt ikke påvirket Norge vesentlig.
Arbeidsledigheten i Norge har steget til 4,7 prosent, høyest siden pandemien, og rammer unge menn hardt. Norges Bank forventer fallende oljeinvesteringer neste år, noe som kan forverre situasjonen. Dette skaper debatt om oljenæringens fremtid.
Cecilie Hellestveit trekker seg fra Etikkrådet etter 11 år, da hun mener rådet er nedlagt som følge av nye regler. Stortinget har besluttet å pause rådets mulighet til å anbefale utelukkelser av selskaper fra Oljefondet. Hellestveit frykter dette vil ha konsekvenser for fondets etiske handlingsrom.
Cecilie Hellestveit trekker seg fra oljefondets Etikkråd etter at Stortinget pauset rådets funksjon. Hun begrunner avgangen med at rådet ikke lenger er uavhengig, og at hennes jobb dermed er ferdig.
Cecilie Hellestveit trekker seg fra Etikkrådet etter at Stortinget endret rådets rolle og uavhengighet. Hun begrunner dette med at det nye rådet ikke lenger er uavhengig og kun skal anbefale gjeninnsettelse av utelukkede selskaper. Endringen betyr at rådet ikke lenger kan foreslå utelukkelser overfor Norges Bank.
Redd Barna-advokat Mads Harlem kritiserer finansministerens raske endringer i oljefondets etiske retningslinjer. Han mener prosessen brøt utredningsinstruksen ved å unngå høring, og ber Stortinget oppheve endringene. Harlem frykter fondet mangler verktøy for å trekke seg fra selskaper som bidrar til folkerettsbrudd.
Oljefondets uavhengige Etikkråd fortsetter sitt arbeid, men med et endret mandat som fjerner deres rett til å foreslå utelukkelser av selskaper. Leder Svein Richard Brandtzæg bekrefter at rådet vil diskutere ny arbeidsfordeling med Norges Bank. Regjeringen fikk flertall i Stortinget for de nye etiske reglene.
Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit trekker seg fra Oljefondets etikkråd etter at regjeringen endret rådets mandat. Rådet mister retten til å foreslå utelukkelser av selskaper, mens leder Svein Richard Brandtzæg fortsetter. En utredning om nye etiske regler skal være klar innen oktober 2026.
Oljefondets Etikkråd fortsetter sitt arbeid, men med et endret mandat etter regjeringens avgjørelse. Rådet kan ikke lenger foreslå å utelukke selskaper, og skal nå diskutere arbeidsfordelingen med Norges Bank.
Eksperter fra Sparebank1 Markets spår ingen rentekutt fra Norges Bank før tidligst 2027. Dette kommer etter at ferske tall viser en total prisvekst på 3,3 prosent, betydelig høyere enn sentralbankens anslag. Den vedvarende høye inflasjonen, drevet av faktorer som lønnsvekst og svak krone, gjør det krevende å få prisveksten varig ned.
Ferske SSB-tall viser at kjerneinflasjonen steg til 3,4 prosent i oktober, høyere enn ventet. Dette gjør det vanskeligere for Norges Bank å kutte renten, selv om den totale prisveksten falt til 3,3 prosent. Matvarepriser trekker opp, mens strømpriser demper hovedtallet.
Prisene på mat og alkoholfri drikke økte med 0,6 prosent fra september til oktober, og 6,2 prosent det siste året. Dette bidrar sterkt til en total prisvekst på 3,3 prosent i oktober, til tross for fallende strømpriser.
Matprisene har økt med 6,2 prosent det siste året, ifølge SSB. Dette er en uvanlig utvikling for oktober, da prisene normalt faller. Sentralbanksjefen uttrykker bekymring for fremtidige svingninger, mens Norges Bank holder styringsrenten i ro.
Norges prisvekst endte på 3,3 prosent i oktober, mens kjerneinflasjonen overraskende steg til 3,4 prosent. Dette var høyere enn forventet og får økonomer til å spå at Norges Bank vil utsette rentekutt. Matprisene bidro også til den sterke veksten.
Norges totale prisvekst falt til 3,3 prosent i oktober, primært grunnet Norgespris på strøm. Kjerneinflasjonen steg derimot uventet til 3,4 prosent, høyere enn prognosene. Dette kan påvirke Norges Banks rentebeslutninger fremover.