Totalt 122 artikler.
Regjeringen foreslår å senke grensen for grunnrenteskatt på småkraftverk fra 10 til 1,5 megawatt, med ikrafttredelse fra 2027. Forslaget møter sterk kritikk fra småkraftnæringen og Ap-ordførere, som kaller det et løftebrudd og frykter byggestopp.
Artikkelen kritiserer formuesskatten for å diskriminere norske bedriftseiere og skape urettferdig konkurranse mot utenlandskeide selskaper. Den hevder skatten er et "statlig overgrep" som hindrer verdiskaping og arbeidsplasser, og oppfordrer til å få saken prøvd i rettssalen.
Tidligere svensk statsminister Carl Bildt foreslår at Norge bør erstatte USAs bortfalne støtte til Ukraina. Han viser til Norges store energiinntekter, som utgjorde 1270 milliarder kroner ekstra i 2022 og 2023. Dette kommer etter et kraftig fall i militærstøtten til Ukraina.
Regjeringen foreslår et skattelotteri for unge mellom 20 og 35 år i statsbudsjettet for 2026, med 500 millioner kroner til en forsøksordning. Ordningen kritiseres for å være urettferdig og upedagogisk, og for ikke å løse utfordringer med psykisk helse og økonomisk kunnskap blant unge.
En analyse fremhever at regjeringen er i en budsjettskvis grunnet økende velferdskostnader, forsvarsutgifter og løfte om ingen skatteøkninger. Dette begrenser rommet for nye satsinger og vanskeliggjør forhandlinger med støttepartiene. Artikkelen roser Solberg-regjeringen for å ha endret handlingsregelen fra 4 til 3 prosent, noe som sparer samfunnet for 200 milliarder kroner årlig.
Regjeringen varsler et vendepunkt for norsk økonomi tidlig på 2030-tallet, hvor utgiftsveksten vil overstige inntektsveksten. Dette skyldes primært en aldrende befolkning og økte forsvarsutgifter, noe som vil redusere det økonomiske handlingsrommet betydelig. Ungdomspolitikere forventer tøffere politiske prioriteringer fremover.
Regjeringen foreslår et skattelotteri i statsbudsjettet for 2026, hvor 100.000 unge mellom 20 og 35 år kan få 125.000 kroner i arbeidsfradrag. Tiltaket, som koster 500 millioner kroner, skal få flere unge i jobb, men møter kritikk for å være urettferdig og ineffektivt.
Finansminister Jens Stoltenberg presenterte regjeringens statsbudsjett, som vektlegger trygghet, men møter stor usikkerhet i Stortinget. Regjeringen må sikre støtte fra en fragmentert opposisjon for å få budsjettet vedtatt, og Senterpartiet har allerede samlet flertall for å flytte makt fra regjeringen til Stortinget.
Regjeringen oppjusterer kostnadsanslaget for strømstøtteordningen Norgespris til 11,5 milliarder kroner for 2026, en betydelig økning fra tidligere estimater. Den reelle ekstrakostnaden for Norgespris er anslått til 5,9 milliarder kroner, og analytikere har tidligere advart om de lave anslagene.
Regjeringen foreslår å tette et skattehull som tillot finansselskaper, inkludert DNB, dobbelt rentefradrag for utenlandsvirksomhet. Dette kommer etter en Høyesterettsdom i DNBs favør. Endringen forventes å øke statens inntekter med 2 milliarder kroner årlig, som del av en større skattepakke på 3,7 milliarder.
Regjeringen presenterer sitt forslag til statsbudsjettet for 2026, med en planlagt bruk av 579,4 oljemilliarder kroner. Finansminister Jens Stoltenberg understreker et ansvarlig budsjett for å balansere økonomisk stabilitet og sysselsetting. Forslaget inkluderer økt støtte til kommuner, kriminalomsorg, strømstøtte og Ukraina.
Regjeringen foreslår skatteendringer for verdipapirfond i statsbudsjettet, med mål om å stoppe fondsflukt til utlandet. Endringene, som ligner EU-regler, fritar fond for ordinær beskatning og gir en sjablongbeskatning på 1 prosent av utbytte, noe som gir 570 millioner kroner i skattelettelse. Bransjen ønsker forslagene velkommen.
Regjeringen la frem statsbudsjettet for neste år, med endringer som direkte påvirker privatøkonomien. Forslagene inkluderer skattelette for de fleste, økte drivstoffpriser og billigere barnehageplasser.
Regjeringen foreslår et statsbudsjett med 579,4 milliarder oljekroner, tilsvarende 2,8 prosent av Oljefondet. Sjeføkonom Kjetil Olsen frykter at budsjettforhandlingene vil øke pengebruken og bidra til høyere renter, selv om den foreslåtte budsjettimpulsen er nøytral.
Regjeringen presenterer statsbudsjettet for 2026, foreslår å bruke 579,4 oljemilliarder (2,8 % av oljefondet). Senterpartiets Bjørn Arild Gram uttrykker bekymring for pengebruken og varsler harde forhandlinger.
Regjeringen presenterer nye økonomiske anslag for statsbudsjettet, med oppjustert vekst for fastlandsøkonomien til 2 prosent i 2025. Samtidig justeres prisveksten ned for 2026, mens arbeidsledigheten forblir stabil. Disse tallene gir et innblikk i Norges økonomiske fremtid.
Regjeringen foreslår å bruke 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet i 2026, en økning fra 534,2 milliarder i år. Dette utgjør 2,8 prosent av fondets verdi, som nylig nådde 20.700 milliarder kroner. Forslaget skal forhandles i Stortinget, hvor den økte fondverdien kan gi regjeringen mer handlingsrom.
Regjeringen foreslår å bruke 579,4 milliarder oljekroner neste år, tilsvarende 2,8 prosent av Oljefondets verdi. Dette er en ny rekord i oljepengebruk, men innenfor handlingsregelen, og kommer i en periode med god norsk økonomi og fallende inflasjon.
Regjeringen foreslår å øke oljepengebruken til 579,4 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026, en økning på 45,2 milliarder. Bruken tilsvarer 2,8 prosent av Statens pensjonsfond utland, innenfor handlingsregelen, med fokus på forsvar og økonomisk trygghet.
Finansminister Jens Stoltenberg vektlegger trygghet foran statsbudsjettet, men møter utfordringer i Stortinget. Arbeiderpartiet må sikre støtte fra 32 representanter blant sju opposisjonspartier for å få flertall, med Senterpartiet i nøkkelposisjon.