Norge har tillatt Taliban å gjenåpne Afghanistans ambassade i Oslo, noe som kritiseres som en diplomatisk og moralsk feilvurdering. Taliban har innført strenge restriksjoner for kvinner og jenter i Afghanistan, inkludert nektet skolegang og utestengelse fra det offentlige rom.
Det rapporteres også om overgrep mot kvinner og barn i Taliban-fengsler. Mange afghanere i Norge frykter at ambassaden vil føre til overvåking og trakassering.
Kritikere mener Norge legitimerer et undertrykkende regime og svikter afghanske kvinner og menn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Taliban har gjenåpnet sin ambassade i Oslo etter å ha stengt den i september 2024, men Norge understreker at det diplomatiske forholdet er nedgradert. Ambassaden vil bli bemannet av en førstesekretær og tilby konsulære tjenester. Gjenåpningen har ført til kritikk, blant annet fra FrP-leder Sylvi Listhaug, som mener regjeringen er naive og at dette sender et uheldig signal om anerkjennelse av Taliban. Andre mener Taliban forsøker å renvaske sitt image og normalisere forholdet til Vesten. Amnesty International understreker viktigheten av at Norge fortsetter å kreve respekt for menneskerettighetene i Afghanistan.
1 måned siden
Taliban har gjenåpnet Afghanistans ambassade i Oslo, men Norge tillater ikke en Taliban-utnevnt ambassadør. I stedet vil førstesekretær Najibullah Sherkhan lede ambassadens drift. Norge nedgraderte de diplomatiske forbindelsene i desember på grunn av bekymringer for menneskerettighetene i Afghanistan. Sherkhan skal tilby konsulære tjenester, men hans bakgrunn er uklar. Utenriksdepartementet understreker at gjenåpningen ikke betyr en oppgradering av forholdet til Taliban. Taliban selv ser på gjenåpningen som en positiv utvikling, mens eksperter mener det er et forsøk på å oppnå internasjonal anerkjennelse.
1 måned siden
Taliban har gjenåpnet Afghanistans ambassade i Oslo, men uten en ambassadør. En førstesekretær skal lede den daglige driften. Norge anerkjenner ikke Taliban-regimet og nedgraderte de diplomatiske forbindelsene i desember på grunn av menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan. Norge tillater ikke en Taliban-utnevnt ambassadør, men aksepterer en tjenestemann for å håndtere konsulære saker. Taliban anser gjenåpningen som en positiv utvikling, mens analytikere ser det som et strategisk skritt mot internasjonal anerkjennelse. Norge understreker at dette ikke innebærer en oppgradering av de diplomatiske forbindelsene med Taliban.
1 måned siden
Taliban har gjenåpnet Afghanistans ambassade i Oslo, men uten en ambassadør. Norge anerkjenner ikke Taliban-regimet og har nedgradert de diplomatiske forbindelsene. En førstesekretær vil lede ambassadens daglige drift og tilby konsulære tjenester. Norge tillater dette for å bistå afghanere i Norge, men understreker at det ikke betyr en oppgradering av forholdet til Taliban. Taliban anser gjenåpningen som en positiv utvikling, mens eksperter ser det som et forsøk på å oppnå internasjonal anerkjennelse.
3 måneder siden
Taliban har innført et forbud mot vinduer i boliger i Afghanistan, for å hindre at kvinner blir sett. Talibans leder, Hibatullah Akhundzada, har beordret at bygninger ikke skal ha vinduer som vender mot steder der kvinner kan oppholde seg. Forbudet gjelder både nye og eksisterende bygninger, og eiere må blokkere vinduer som ikke oppfyller de nye retningslinjene. Human Rights Watch kritiserer forbudet og sier at Taliban i praksis stopper kvinner fra å se ut av vinduet og fra å bli sett. FN har uttalt at kvinners posisjon i det afghanske samfunnet har krympet dramatisk de siste to årene, og gjentar sin oppfordring til Taliban om å reversere restriksjonene.
4 måneder siden
Taliban i Afghanistan har innført forbud mot vinduer som gir innsyn til kvinner, spesielt i områder som kjøkken og gårdsplasser. Begrunnelsen er å forhindre «uanstendige handlinger». Eksisterende vinduer anbefales tildekket. Dette tiltaket er en del av en større trend der Taliban gradvis har fjernet kvinner fra det offentlige rom siden maktovertakelsen i 2021. FN har fordømt Talibans politikk som «kjønnsapartheid», med restriksjoner på utdanning, sysselsetting og tilgang til offentlige steder for kvinner.
2 måneder siden
Talibans forbud mot kvinnelige medisinstudenter i Afghanistan har knust drømmer for mange, inkludert «Aisha», som var nær ferdigstillelse av studiene. Forbudet, som ble innført i desember i fjor, begrenser kvinners rett til utdanning og forventes å ha alvorlige konsekvenser for kvinnehelsen i landet. Leger Uten Grenser understreker at Afghanistan trenger flere kvinnelige helsearbeidere, og at mangelen vil føre til økt dødelighet under fødsler. «Aishas» søster, Shamila, rapporterer om en økning i psykiske lidelser blant kvinner og hevder at Taliban undertrykker kvinner av frykt for deres makt. Hun appellerer til verdenssamfunnet om å støtte afghanske kvinner.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
3 måneder siden
Afghanske flyktninger som tidligere jobbet for USA i Afghanistan, er nå strandet i Pakistan etter at Donald Trump stanset USAs flyktningprogram. Disse flyktningene, som inkluderer tolker, hjelpearbeidere og menneskerettighetsforkjempere, frykter forfølgelse fra Taliban hvis de returnerer til Afghanistan. De opplever også en stadig mer uholdbar situasjon i Pakistan med arrestasjoner og deportasjoner. Trump-administrasjonen skal vurdere om programmet er i USAs interesse, noe som skaper usikkerhet for de mange som venter på bosetting. Kvinner som har mistet sine utdanningsmuligheter under Taliban, er spesielt utsatt.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier. Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer. Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.
21 dager siden
Lemma Desta kritiserer norsk asylpolitikk for å sende etiopiere tilbake til et liv i frykt, og hevder rettssikkerhet og menneskelige hensyn blir tilsidesatt. Politiets utlendingsenhet har returnert seks etiopiere hittil i år, og flere sitter internert på Trandum. Desta foreslår en grense på ti år for behandling av asylsaker, samt en kontrakt for de som ikke kan returneres umiddelbart, slik at de kan jobbe og spare penger før retur. Han mener de som returneres lever i frykt og er utenfor det etiopiske samfunnet.
2 måneder siden
NRKs «Debatten» har fått kritikk etter en sending om Ukraina. Programmet anklages for å svekke NRKs oppdrag ved å invitere kontroversielle gjester, som redaktør Ole Asbjørn Ness fra iNyheter, noe som ifølge kritikere normaliserer marginaliserte synspunkter. Medieforsker Kristin Skare Orgeret påpeker at valget av gjester signaliserer hva som er akseptabelt i den offentlige debatten. Kritikken omfatter også at programmet kun hadde mannlige deltakere. Redaksjonssjef Solveig Tvedt forklarer at Ness ble invitert for å representere et annet synspunkt, og beklager mangelen på kvinnelige deltakere, og sier at ingen kvinner hadde mulighet til å delta.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for offentlig ydmykelse, fengsling og tap av statsborgerskap. Mange ble deportert til Tyskland, ofte med barn, og møtte vanskelige forhold. Selv om de ikke hadde brutt noen lover, ble de stemplet som landssvikere og behandlet som kriminelle. Offentlige arkiver om saken er fortsatt lukket, noe som hindrer innsyn og bevisførsel. Filmen «De rettsløse» har skapt ny debatt om behandlingen av disse kvinnene, og det argumenteres for en åpen gjennomgang av saken.
1 måned siden
Russlands ambassade i Oslo reagerer kraftig på Norges økte støtte til Ukraina, og anklager Norge for å være en «krigshisser» som følger Vestens konfrontasjonslinje. Ambassaden hevder at Norge ofrer borgernes behov for å finansiere krigen, og beskylder Vesten for å drive med terrorisme. De mener norske medier skaper frykt og hat mot Russland, Kina og USA. Samtidig roser de Trump-administrasjonen for å ha innsett det de mener er nytteløst ved konfrontasjonen.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer manglende åpenhet rundt en rapport om æresrelatert vold i Norge, der funn gradvis presenteres i media. Den påpeker en økning i antall saker, særlig blant jenter og barn, samtidig som viktige tiltak som Kripos’ spesialgruppe for æresrelatert vold avvikles. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats i barnehager og skoler, kompetanseheving hos nøkkelpersonell, og bedre samarbeid mellom ulike sektorer for å beskytte barn og unge mot undertrykkelse, vold og frykt, og etterlyser en nasjonal strategi for politiet.