Fire år etter Talibans maktovertakelse i august 2021, er situasjonen for kvinner i Afghanistan kritisk, ifølge flere kilder på et seminar i Oslo. Kvinnesaksforkjemper Sima Samar beskriver en hverdag hvor mange afghanere knapt har mat, og familier tvinges til å selge døtre for å overleve. Kvinner er nesten fullstendig visket ut av det offentlige liv; jenter får kun seks års skolegang, og de forbys å heve stemmen, delta i sport eller jobbe. En afghansk kunstner uttrykker at de «begraves levende» og at menn læres opp til å være voldelige mot kvinnelige slektninger.
Hamid Obaidi, tidligere journalist ved Kabul-universitetet, forteller gråtende om tapet av utdanningsmuligheter for jenter, som tidligere var blant de flinkeste studentene. Over halvparten av Afghanistans 42 millioner innbyggere er avhengige av humanitær hjelp, og mange familier lever på rundt 13 000 kroner i året. FN rapporterer at 68 prosent av landets kvinner opplever dårlig mental helse, med utbredt depresjon og selvmord. Statssekretær Andreas Kravik omtaler situasjonen som «hjerteskjærende» og understreker det internasjonale samfunnets ansvar.
Enslige kvinner har det spesielt vanskelig, ofte forlatt av familier. Opprettelsen av over 22 000 koranskoler radikaliserer gutter og lærer dem at kvinner er underordnet, noe Samar kaller kjønnsapartheid. Journalister i Afghanistan møter enorme utfordringer med over 500 tilfeller av vold mot dem siden 2021, men fortsetter å rapportere via skjulte kanaler og opplæring i cybersikkerhet.