Kjøttkakeindeksen avslører politiske skillelinjer i Norge

Norske husholdninger konsumerer årlig rundt 64 millioner kjøttkakemiddager, men fordelingen er ujevn mellom ulike samfunnsgrupper og politiske velgere. Kjøttkakeindeksen illustrerer dette ved å vise at en gjennomsnittlig Senterparti-velger spiser 17,2 kjøttkakemiddager årlig, mens en MDG-velger kun spiser 7. Partier med høy kjøttkakeindeks har velgergrupper med høyere snittalder, lavere utdanningsnivå og bosatt utenfor storbyene.

Omvendt er velgergruppene med lav indeks mer positive til globalisering, urbanisering, multikulturelle samfunn, homofile og transpersoners rettigheter, samt mer kritiske til oljeleting. Dette mønsteret skiller «vanlige folk» (Senterpartiet, Fremskrittspartiet) fra den «kulturelle eliten» (SV, Venstre, Rødt, MDG), en dynamikk som også observeres i andre vestlige demokratier, som med Trump- og Harris-velgere i USA. Indeksen synliggjør betydelige verdimessige kløfter innenfor de tradisjonelle politiske blokkene, for eksempel mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og mellom Fremskrittspartiet og Venstre.

Artikkelen foreslår en todimensjonal politisk modell med en ideologisk venstre-høyre-akse og en verdiakse basert på kjøttkakeindeksen, hvor sentrumspartier kan fremstå som fløypartier på verdiaksen. Venstre har for eksempel mer verdimessig til felles med rødgrønne partier, mens Senterpartiet deler mer med borgerlige partier.