Den borgerlige siden opplever intern konkurranse og manglende samling i valgkampen, selv om den var forventet å vinne. Frp svever høyt, mens Høyre sliter i motbakke og Venstre kjemper mot sperregrensen. Sylvi Listhaug (Frp) nektet på NRKs folkemøte å peke på Erna Solberg (Høyre) som statsminister, til tross for oppfordringer fra blant andre Civita-leder Kristin Clemet.
Dette skyldes Frps strategi og fremveksten av en «ny høyreside» som er anti-establishment og ser Solberg og Støre som to varianter av samme liberale konsensus. Denne nye høyresiden, som uttrykker seg gjennom podkaster og sosiale medier, mener Høyre og Arbeiderpartiet er like i store debatter som energipolitikk, EØS og klimaomstilling, og er anti-woke.
Frp utnytter dette ved å fremstille seg som en outsider, i motsetning til Solberg som er klistret til sine åtte år i regjering. Mens venstresiden samler seg bak Jonas Gahr Støre, preges den borgerlige siden av intern strid, noe som kan føre til at den nye høyresidens ønske om «samme med Støre eller Solberg» blir en realitet.