Samepolitikk: Økende polarisering preger Sametingsvalget

Samepolitikken har utviklet seg til en eksplosiv maktkamp som engasjerer langt utover samiske kjerneområder, preget av identitetspolitikk, rettighetskamp og geografiske motsetninger. Med fremveksten av Nordkalottfolket utfordres det dominerende partiet Norske Samers Riksforbund (NSR). NSR forsvarer særskilte urfolksrettigheter, mens Nordkalottfolket fremmer likhet mellom folkeslag i nord og kritiserer Sametinget for å bremse utvikling. Samepolitikken berører stadig flere rikspolitiske konflikter, spesielt knyttet til Sametingets rettigheter i arealsaker.

Deres innsigelser mot utbygging av kraftlinjer, vindmøller og gruvedrift, som i Fosen-saken og Melkøya, møter motstand fra de som frykter at Finnmark blir et «museum». Reindriftens særfordeler skaper også irritasjon, og Nordkalottfolket profilerer seg på dette. Identitetspolitikk bidrar til sprengkraften, spesielt for sjøsamer som ble utsatt for fornorskning og føler seg stemplet som «b-samer».

Debatten om «god nok same» og frykten for utvanning av samisk språk og kultur er sentral. Veksten i samemanntallet skyldes både økt identitetsbevissthet og at samepolitikk er blitt en kamparena, med mobilisering fra industriledere for Nordkalottfolket og aksjoner for NSR. Geografiske skiller i partienes vekst, med NSR sterkt i byene i sør og Nordkalottfolket langs kysten i Finnmark, skaper bekymring for hvem som vil styre samepolitikken fremover.