En anmeldelse av Wagners «Den flyvende hollender» i Trondheim trekker frem et tynt regikonsept hvor Senta fremstilles som psykotisk, men hvor regissøren ikke lykkes fullt ut med å skape en gripende forestilling om mental sykdom. Scenekunsten er visuelt tiltalende, men regien oppleves som en bortforklaring.
Musikalsk sett er det sterke prestasjoner, spesielt fra koret og Mark Stone som Hollenderen, mens Johanni van Oostrum som Senta er mindre overbevisende.
Forestillingen som helhet mangler en overordnet fortelling, men gode sangerprestasjoner redder inntrykket.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Nasjonaloperaens oppsetning av «Otello» har sterke sangere, men regien av Georg Zlabinger kritiseres for å være overtydelig og for å la systemkritikk overskygge det menneskelige dramaet. Zlabinger fremstiller hovedpersonene som ofre for en patriarkalsk æreskultur, der Otello er traumatisert, Jago er en bitter krøpling, og Desdemona er fratatt sin handlekraft. Musikalsk holder forestillingen et høyt nivå, med spesielt gode prestasjoner fra solistene, deriblant Marita Sølberg som Desdemona. Scenografien forsterker inntrykket av en fengselsaktig og illevarslende atmosfære. Til tross for tankevekkende ideer, ender forestillingen opp med å ikke gjøre særlig inntrykk.
21 dager siden
Turnéteatret i Trøndelag imponerer med musikalen «An-Magritt», der Karianna Sommerro får spesielt god kritikk for sin tolkning av hovedrollen. Oppsetningen er et samarbeid mellom Turnéteatret, Opera Trøndelag og Fylkesmusikerne i Trøndelag, og viser teaterets evne til å håndtere store produksjoner. Handlingen er lagt til 1600-tallet under etableringen av Røros, og forteller historien om An-Magritts kamp for rettferdighet og kjærlighet. Smart scenografi og Sommerros innsats bidrar til å løfte forestillingen, selv om enkelte biroller får mindre spillerom. Musikalen fremhever håp og fremtidstro.
22 dager siden
Kerstin Brätsch' utstilling på Munchmuseet beskrives som et overveldende og kaotisk kunstnerisk univers. Utstillingen, som er et resultat av at Brätsch vant Edvard Munch Art Award i 2017, presenterer en psykedelisk og graffiti-inspirert estetikk med et mangfold av materialer og teknikker. Anmelderen opplever det vanskelig å finne en klar sammenheng eller problemstilling i utstillingen, og savner en sterkere tilstedeværelse i mange av verkene. Mens enkelte mindre arbeider viser lovende tendenser, drukner de i den generelle kakofonien. Anmelderen konkluderer med at Brätsch kunne hatt nytte av å omfavne begrensningens kunst for å skape en mer fokusert og virkningsfull utstilling.
3 måneder siden
Nye Hjorten Teater har åpnet i Trondheim med musikalen «Peter Pan – Stargate to Neverland», en forestilling som blander J.M. Barries klassiske fortelling med populærmusikk fra Stargate. Musikalen tar utgangspunkt i de voksne Darling-søsknene som drar tilbake til Neverland for å kjempe mot Captain Hook, som stjeler musikk. Selv om starten er litt treg, tar forestillingen seg opp og byr på spektakulære scener og gode enkeltprestasjoner. Sverre Breivik som Peter Pan får spesielt ros for sin allsidighet. Teateret viser ambisjoner om å skape underholdning, men anmelderen håper på en stødigere historiefortelling i fremtidige produksjoner.
4 dager siden
Semifinalen i «Stjernekamp» byr på en krevende sjangerkombinasjon for deltakerne. De tre gjenværende artistene skal prøve seg på både opera og hip hop.
2 måneder siden
Vamp og KORK opptrådte i et utsolgt operahus i Oslo, en stor begivenhet for bandet. Anmelderen beskriver en konsert som startet nervøst, preget av respekt for anledningen, men som fikk et løft mot slutten. Odin Staveland roses for sin scenepersonlighet, mens Øyvind Staveland fremheves som frontfigur. Høydepunktene inkluderte "Tir n´a Noir" med Ingebjørg Bratland som gjesteartist, samt "Liten fuggel" og "Månemannen". Anmelderen antyder at den andre konserten muligens var bedre etter at nervene hadde roet seg.
1 måned siden
Kvedarkvintetten, en vokalgruppe fra Hallingdal, gir ut albumet «Tagal» med musikk skrevet av Jorun Marie Rypdal Kvernberg. Albumet utforsker ordløs sang og grensene mellom språk og musikk. Anmelderen beskriver musikken som tidvis pirrende med uforløste spenninger, og fremhever låten «Ho oppa haia» som et moderne lokkerop. Selv om gruppen får ros for sin homogene klang, savner anmelderen mer spenningsutløsning og rom for individuelle stemmer. Likevel beskrives innspillingen som gripende, spesielt når vokalistene etterligner felespill.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler Henrik Størens første soloforestilling, der han kombinerer musikalsk humor med standup. Støren får ros for sine introspektive viser og selvironiske tekster, spesielt en låt om OCD. Anmelderen mener at Støren er mindre treffsikker i sin satire om politikere og samfunnsaktuelle temaer. Standup-delen av showet beskrives som sjarmerende, men med behov for dramaturgisk opprydning. Parodiene, spesielt Magnus Carlsen, fremheves som et høydepunkt. Anmelderen konkluderer med at Støren har et stort potensial og kan bli en viktig stemme innen musikalsk humor, spesielt for et yngre publikum.
1 måned siden
Nasjonalmuseets utstilling «Gothic Modern. Fra mørke til lys» utforsker fascinasjonen for gotikken fra begynnelsen av 1800-tallet. Anmelderen er skuffet over mangelen på et dypere middelaldersk bakteppe og mener at utvalget av nyere verk for ofte fokuserer på overflatiske symboler som hodeskaller istedenfor å fange essensen av gotisk kunst. Anmelderen savner også verk av sentrale kunstnere som Francisco de Goya. Likevel fremheves Theodor Kittelsen og Ernst Barlach som positive unntak. Anmelderen konkluderer med at utstillingen har gode elementer, men at den ikke fullt ut realiserer sitt potensial.
2 måneder siden
En kunstkritiker anmelder utstillingen «Postkort fra framtida» i det nye museet PoMo i Trondheim. Museet er lokalisert i det gamle postkontoret, og har som mål å være en portal til internasjonal kunst. Utstillingen presenterer et bredt spekter av kunstnere, fra Piranesi til Munch og Bourgeois, men kritiseres for manglende sammenheng og for sterk belysning. Anmelderen fremhever at flere profilerte kunstnere er representert med svake arbeider, og savner en dialog mellom verkene. Edvard Munch får derimot ros. Til tross for svakheter konkluderer anmelderen med at utstillingen er verdt et besøk, og at PoMo har potensial.
1 måned siden
Artikkelen er en anmeldelse av Frida Orupabos utstilling «On Lies, Secrets and Silence» på Astrup Fearnley Museet. Orupabo gikk fra å lage Instagram-kollasjer til å bli en anerkjent kunstner. Utstillingen utforsker kroppslighet, kjønn og etnisitet gjennom kollasjer, film og skulpturer. Anmelderen finner Orupabos idéunivers fascinerende, men mener at den formmessige utførelsen ikke alltid er like sterk. De beste verkene skaper lagdelte fortellinger med mørke undertoner. Anmelderen foreslår et strengere kuratorisk utvalg for å fremheve de sterkeste arbeidene.
4 dager siden
En anmelder fra Nettavisen har vurdert showet med Märtha Louise, Mari Manzetti og Lilli Bendriss i Drammen. Opplevelsen beskrives som mye verre enn forventet, til tross for et forsøk på åpent sinn.
3 dager siden
En ny innspilling av Mozarts opera «Tryllefløyten» beskrives som forfriskende og nyskapende. Orkester Nord og dirigent Martin Wåhlberg står bak utgivelsen.
2 måneder siden
Denne artikkelen er en kritisk anmeldelse av Mette Tronvolls fotoutstilling i Kristiansand, med fokus på landskapsbilder fra Hidra. Anmelderen savner tydelig fokus og komposisjon i flere av bildene, og mener de fremstår som ordinære og lite nyskapende. Likevel fremheves enkelte lyspunkter, som et bilde av en nedsnødd koie og en serie der Tronvoll har fotografert de samme kvinnene på nytt etter flere år. Anmelderen konkluderer med at utstillingen ikke rettferdiggjorde den lange reisen.
2 måneder siden
«Arven» er en teaterforestilling som utforsker skeiv historie og identitet gjennom tre generasjoner homofile menn i New York. Inspirert av E.M. Forsters «Howards End», følger stykket Eric og Toby gjennom opp- og nedturer, samtidig som det berører temaer som identitet, aids-epidemien og retten til å fortelle sin egen historie. Forestillingen har gode skuespillerprestasjoner og en imponerende scenografi, men kritiseres for å være for lang og tidvis monoton, med en struktur som mangler fremdrift. Likevel fremheves stykkets evne til å sette mennesket i sentrum og åpne for viktige samtaler om skeiv historie.