EU og flere europeiske land satser stort på å tiltrekke seg forskere fra USA. Initiativet kommer som en reaksjon på endringer i amerikansk forskningspolitikk.
EU og flere europeiske land, inkludert Norge, Storbritannia og Sveits, deltar på et møte i Paris for å diskutere hvordan man kan tiltrekke seg amerikanske forskere. Initiativet, kalt «Choose Europe for Science», er en direkte respons på endringer i USAs forskningspolitikk under president Trump, som har stoppet forskning på visse felt og innført tiltak mot universiteter.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjorde en pakke på 500 millioner euro, tilsvarende nesten 6 milliarder norske kroner, for å lokke forskere til Europa. Målet er å øke forskningssatsingen i EU til 3 prosent av BNP innen 2030.
Flere land har allerede egne programmer; Norge har satt av 100 millioner kroner, og Frankrike har initiativer gjennom AMU og CNRS.
Ursula von der Leyen
Emmanuel Macron
Trump
Antoine Petit
Mari Sundli Tveit
EU-kommisjonen
Universitetet i Aix-Marseille (AMU)
CNRS
Forskningsrådet
AFP
Europa
USA
Paris
Norge
Sverige
1 dag siden
EU-kommisjonen setter av en betydelig sum for å tiltrekke seg forskere fra USA. Initiativet kommer som følge av misnøye blant amerikanske forskere med politiske forhold.
13 dager siden
Norge har satt av 100 millioner kroner for å tiltrekke utenlandske forskere, som følge av kutt og press på akademisk frihet i USA under Trump-administrasjonen. Forskningsrådet har etablert en ordning der norske institusjoner kan søke støtte for å hente internasjonale forskere, særlig innen klima, helse og Arktis. Forsknings- og utdanningsminister Sigrun Aasland understreker at ordningen er global og ikke begrenset til USA, samtidig som Norge ønsker å opprettholde forskningssamarbeidet med amerikanske institusjoner. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, ser positivt på ordningen og mener den kan styrke norsk og europeisk forskning i møte med økt konkurranse fra Kina.
2 måneder siden
Ei rekke europeiske statsleiarar er samla i Paris for å drøfte situasjonen i Ukraina. Frankrikes president Emmanuel Macron er vertskap for møtet og har snakka med USAs president Donald Trump i forkant. Statsleiarar frå fleire europeiske land deltek, og Danmarks statsminister Mette Frederiksen representerer dei nordiske og baltiske landa. Blant tema som skal drøftast er om ein skal sende soldatar til Ukraina for å trygge freden ved ei eventuell våpenkvile. EU-kommisjonens leiar Ursula von der Leyen understrekar behovet for å auke løyvingane til forsvaret.
2 måneder siden
EU-topper møtes i Brussel for å diskutere en massiv opprustning av Europas forsvar, etter at Donald Trump har skapt usikkerhet rundt USAs sikkerhetsgarantier. Et flertall av landene støtter EU-kommisjonens forslag om å bruke 800 milliarder euro på nasjonale forsvar og forsvarsindustri. Ungarn har skapt splid ved å true med veto, men Slovakia ser ut til å ha fått gjennomslag for å fortsette import av russisk gass. Flere statsministere understreker behovet for at Europa må kunne forsvare seg selv, og Frankrikes president Macron har åpnet for å stille franske atomvåpen til disposisjon for hele Europa. Norge vil få en oppdatering om møtet fredag.
2 måneder siden
Frankrikes president Emmanuel Macron har innkalt til et toppmøte i Paris for å diskutere Ukraina og Europas sikkerhet. Forut for møtet har Macron snakket med USAs president Donald Trump etter uttalelser om at Europa kan bli ekskludert fra samtaler mellom USA, Russland og Ukraina. Flere amerikanske representanter har kommet med harde uttalelser til europeiske allierte, noe som har skapt spenning. Stats- og regjeringssjefer fra flere europeiske land deltar på møtet, deriblant Danmarks statsminister Mette Frederiksen som representerer de nordiske og baltiske landene.
1 måned siden
SV ønsker å gi amnesti til amerikanske klimaforskere som er rammet av kutt i forskningsmidler under Trump-administrasjonen. Lars Haltbrekken foreslår at Norge tilbyr opphold ved norske forskningsinstitusjoner for å sikre viktig klimaforskning. NTNU-professor Anders Hammer Strømmen støtter forslaget. Forskningsminister Sigrun Aasland er bekymret for situasjonen i USA, men vil vurdere insentiver for å tiltrekke forskere generelt, ikke bare fra USA.
17 dager siden
Det franske universitetet Aix-Marseille (AMU) har startet et program kalt "Safe Place For Science" for å rekruttere amerikanske forskere som ønsker å forlate USA etter jobbkutt og politisk press. Programmet tilbyr jobber i et trygt og stimulerende miljø. AMU har mottatt 298 søknader, hvorav 242 er kvalifiserte, fra prestisjeuniversiteter og organisasjoner som Yale, Stanford, NASA og Johns Hopkins. Rundt 20 forskere vil bli ansatt med en finansiering på mellom 7,2 og 9,6 millioner kroner hver over tre år. Flere europeiske institusjoner følger etter med lignende tiltak, mens UiO-rektoren etterlyser økte bevilgninger til forskning generelt.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan USAs kursendring presser europeiske land til økt samarbeid rundt Ukraina. Et toppmøte i London, med deltakelse fra blant andre statsminister Støre og president Zelenskyj, skal drøfte sikkerhetsgarantier og økonomisk bistand. EUs rolle i finansieringen, samt en potensiell EU-utvidelse mot Ukraina, er sentrale temaer. Utenriksminister Barth Eide bekrefter høy diplomatisk aktivitet og enighet om at situasjonen er avgjørende for Europa. Møtene forventes å resultere i betydelige støttepakker og nye initiativer for å sikre Ukraina mot fremtidige angrep.
3 måneder siden
EU vurderer å innføre felles støtteordninger for elbiler for å styrke den europeiske bilindustrien, som opplever synkende salg. Tysklands kansler Olaf Scholz støtter initiativet, spesielt etter at USAs president Donald Trump signaliserte kutt i amerikanske elbilsubsidier. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreker viktigheten av å holde tritt med utviklingen innen ren teknologi og bekrefter målet om utfasing av fossilbiler innen 2035. Ferske salgstall viser nedgang i elbilmarkedet i EU, noe som bekymrer bilbransjen som må oppfylle strenge utslippskrav. EU-kommisjonen planlegger en dialog med bilindustrien for å finne løsninger.
2 måneder siden
EU-ledere møtes for å diskutere styrking av Europas forsvarsevne og økt støtte til Ukraina etter redusert amerikansk engasjement. Tiltak som økte forsvarsinvesteringer via låneordninger og bruk av EUs strukturfond er foreslått. Ungarn truer med å blokkere Ukraina-relaterte beslutninger, noe som skaper spenning. Tyskland signaliserer opprustning, og Frankrike vurderer å inkludere sine atomvåpen i Europas forsvar.
2 måneder siden
EU-ledere samles til krisemøte for å diskutere hvordan unionen kan styrke sitt forsvar og bedre støtte Ukraina. Polens statsminister fremhever behovet for å sikre EUs grenser mot Russland og Belarus. Frankrikes president gjentar tilbudet om å beskytte Europa med franske atomvåpen. Møtet kommer som et svar på endringer i USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og EU ønsker å redusere avhengigheten av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det diskuteres også en plan for å øke EUs forsvarsinvesteringer betydelig.
2 måneder siden
En forsker ved Fridtjof Nansens Institutt argumenterer for at Norge bør diskutere EU-medlemskap på nytt, spesielt fordi Nato svekkes og Norge ikke inviteres til viktige møter om europeisk sikkerhet. Han kritiserer Ap og Høyre for manglende vilje til å debattere EU-spørsmålet. Utenriksministeren (Ap) mener derimot at Europa kan styrke sin sikkerhet uten EU-medlemskap. Samtidig foreslår Ukrainas president Zelenskyj at Europa oppretter en egen hær, mens Storbritannia understreker behovet for fortsatt samhold mellom Europa og USA.
2 måneder siden
Frankrike har invitert Norge til et krisemøte i Paris for å diskutere situasjonen rundt Ukraina-krigen, etter at USA og Russland innledet samtaler uten europeisk deltakelse. Statsminister Støre prioriterer et planlagt besøk til Hydro på Karmøy og vil derfor ikke delta. Møtet utvides til å inkludere flere land utenfor EU. Ukrainas president Zelenskyj er kritisk til forhandlingene som foregår uten Ukrainas tilstedeværelse, og europeiske ledere er bekymret for at viktige beslutninger tas uten deres innflytelse. Jens Stoltenberg understreker viktigheten av at Europa er med i forhandlingene som omhandler europeisk sikkerhet.
1 måned siden
Ledere fra 31 EU- og Nato-land møtes i Paris for å diskutere støtte til Ukraina. Frankrike, Storbritannia og Ukraina samarbeider om en fredsavtale som skal presenteres for USA. Møtet fokuserer på umiddelbar hjelp, vilkår for våpenhvile, langsiktig støtte til Ukrainas hær og opprettelse av en internasjonal fredsstyrke. USA vurderer å bidra med en sikkerhetsgaranti og understreker viktigheten av et europeisk engasjement. Målet er en fullstendig våpenhvile, og koalisjonen advarer Russland om mulige konsekvenser dersom våpenhvilen ikke overholdes.
2 måneder siden
Europeiske ledere er samlet til krisemøte i Paris på initiativ fra Frankrikes president Macron. Møtet omhandler krigen i Ukraina og europeisk sikkerhet, i lys av USAs mulige linjeskifte og samtaler mellom Russland og USA. Hovedfrykten er at USA vil forhandle frem en fredsløsning med Russland uten å inkludere Ukraina og Europa, noe som kan gå på bekostning av europeiske interesser. Møtet skal diskutere hvordan Europa kan sikre sin deltakelse i fremtidige forhandlinger og unngå beslutninger som kompromitterer europeisk sikkerhet.
Israelske myndigheter bekrefter planer om en ny, intensiv offensiv i Gaza med mål om permanent militær tilstedeværelse og mulig tømming av Nord-Gaza for sivile. Samtidig forverres den humanitære krisen, med akutt mangel på nødhjelp siden mars grunnet israelsk blokade, og rapporter om barn som dør av sult. Nye israelske regler for internasjonale hjelpeorganisasjoner på Vestbredden og i Gaza skaper frykt for at viktig arbeid stanses.
India har gjennomført militære angrep i Pakistan og pakistanskkontrollert Kashmir, kalt «Operasjon Sindoor». India hevder målene var terrorinfrastruktur, mens Pakistan rapporterer at indiske missiler traff militære mål, drepte minst ett barn og skadet to personer. Pakistan har varslet et svar på angrepene, som kommer etter et tidligere angrep i indisk Kashmir der 26 sivile ble drept.
EU-kommisjonen har lagt frem en plan for å stanse all import av russisk energi, inkludert gass og brensel til kjernekraftverk, innen utgangen av 2027. Målet er å kutte Russlands finansiering av krigen i Ukraina. Planen innebærer forbud mot nye gasskontrakter fra slutten av 2025. Dette skjer etter at EU har økt importen av flytende naturgass (LNG) fra Russland, til tross for tidligere sanksjoner.
Kine Asper Vistnes er eneste gjenværende kandidat og storfavoritt til å bli ny LO-leder etter at Frode Alfheim trakk seg. Valget skjer på LO-kongressen torsdag. Kongressen vil også preges av store debatter om fremtidens AFP-ordning, der Fagforbundet ønsker radikale endringer, og et krav fra Fellesforbundet-veteraner om nasjonal kontroll over strømpriser.
Stortinget behandler tirsdag kveld Norges fremtidige oljepolitikk, inkludert den 26. konsesjonsrunden og elektrifisering av Melkøya. Uavhengig representant Christian Tybring-Gjeddes stemme er avgjørende. Det ligger an til flertall for å forberede den 26. konsesjonsrunden, da Tybring-Gjedde støtter Senterpartiets forslag. Et kompromissforslag om alternativer til Melkøya-elektrifisering ser derimot ut til å mangle flertall.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!