EU vil lokke amerikanske forskere med milliardpakke
EU planlegger å bruke 500 millioner euro for å tiltrekke amerikanske forskere. Initiativet er en respons på endringer i USAs forskningspolitikk.
EU planlegger å bruke 500 millioner euro for å tiltrekke amerikanske forskere. Initiativet er en respons på endringer i USAs forskningspolitikk.
EU-kommisjonen har kunngjort et initiativ for å tiltrekke seg amerikanske forskere til Europa. Planen innebærer å bruke 500 millioner euro, tilsvarende rundt 5,8 til 6 milliarder norske kroner, over de neste to årene.
Initiativet, kalt «Choose Europe for Science», ble presentert på en konferanse i Paris og er en direkte respons på misnøye med USAs forskningspolitikk under president Donald Trump, som har ført til politisk og økonomisk press, budsjettkutt og visumutfordringer. Målet er også å bidra til å øke forskningsbevilgningene i EUs medlemsland, med en ambisjon om å nå 3 prosent av BNP innen 2030.
Norge, Storbritannia og Sveits deltar også på konferansen, og flere land, inkludert Norge med 100 millioner kroner, har egne programmer for å tiltrekke forskere.
Ursula von der Leyen
Emmanuel Macron
Donald Trump
EU-kommisjonen
EU
Sorbonne-universitetet
Europa
Paris
USA
Norge
Storbritannia
Sveits
2 dager siden
EU-kommisjonen setter av en betydelig sum for å tiltrekke seg forskere fra USA. Initiativet kommer som følge av misnøye blant amerikanske forskere med politiske forhold.
2 dager siden
EU og flere europeiske land satser stort på å tiltrekke seg forskere fra USA. Initiativet kommer som en reaksjon på endringer i amerikansk forskningspolitikk.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert kraftig etter et terrorangrep i Kashmir i april. India anklager Pakistan for å stå bak og har svart med militære aksjoner, inkludert luftangrep på pakistanskkontrollert område, som Pakistan hevder rammet sivile. Pakistan har gjengjeldt og hevder å ha skutt ned indiske fly. Det meldes om intens skyting langs grensen, og det internasjonale samfunnet, inkludert FN, USA og Kina, oppfordrer til deeskalering for å unngå storkrig mellom atommaktene. Norske politikere med indisk-pakistansk bakgrunn ber også om fred.
LO-kongressen preges av valget av Kine Asper Vistnes som ny leder, som overtar en organisasjon med endret maktbalanse og utfordringer som AFP-reformen. Kongressen har vedtatt økonomisk støtte til Rødt, i tillegg til Ap, SV og Senterpartiet, etter debatt. Statsminister Støre og FrP-leder Listhaug har hatt en skarp debatt om næringspolitikk. Samtidig er det et sterkt press fra flere forbund om full boikott av Israel, noe LOs ledelse og regjeringen advarer mot.
133 kardinaler under 80 år er samlet i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge pave Frans' etterfølger. Konklavet startet onsdag ettermiddag bak strengt lukkede dører, og prosessen krever to tredjedels flertall. Kardinalene har ingen kontakt med omverdenen, og resultatet av stemmerundene signaliseres med sort eller hvit røyk. Diskusjonene forventes å omhandle kandidatenes profil og geografiske bakgrunn. Flere kardinaler nevnes som mulige kandidater.
USA har ifølge Wall Street Journal beordret økt etterretningsaktivitet på Grønland, tolket som et tegn på alvoret i tidligere president Trumps ønske om å kjøpe øya. Målet skal være å sikre amerikansk innflytelse og samle informasjon. Danmarks utenriksminister har innkalt USAs ambassadør og uttrykker uro. Grønlands parlamentpresident Kim Kielsen er også dypt bekymret og understreker Grønlands tilhørighet til Danmark og Norden. Norge støtter Danmark og Grønland i saken.
Statsminister Jonas Gahr Støre uttaler at nordmenn igjen må være forberedt på at krig kan ramme Norge, og peker på Russland som en farligere og mer uforutsigbar nabo. Han understreker at krig ikke anses som sannsynlig eller umiddelbart forestående, men at forberedelse er nødvendig for å sikre landets frihet. Uttalelsen kommer samtidig som regjeringen legger frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi.
Hjelpeorganisasjonen World Central Kitchen (WCK) har stanset all matutdeling og baking i Gaza på grunn av mangel på nødvendige forsyninger. Organisasjonen, som har servert over 130 millioner måltider, oppgir at de ikke har fått tillatelse til å fylle opp lagrene etter at Israel stengte grenseovergangene i mars. WCK melder at mobile bakerier mangler mel og at kjøkken mangler ingredienser og drivstoff, og at hjelp står fast ved grensen.