EU vil lokke amerikanske forskere med 500 millioner euro
EU-kommisjonen setter av en betydelig sum for å tiltrekke seg forskere fra USA. Initiativet kommer som følge av misnøye blant amerikanske forskere med politiske forhold.
Laster inn artikkel...
EU-kommisjonen setter av en betydelig sum for å tiltrekke seg forskere fra USA. Initiativet kommer som følge av misnøye blant amerikanske forskere med politiske forhold.
EU-kommisjonen planlegger å bruke 500 millioner euro, tilsvarende rundt 5,8 milliarder norske kroner, over de neste to årene for å tiltrekke seg amerikanske forskere til Europa. Initiativet ble kunngjort på en konferanse i Paris, der Frankrikes president Emmanuel Macron var vertskap.
Målet er å tilby økonomiske insentiver til forskere som er misfornøyde med politikken i USA, spesielt under president Donald Trump, som har ført til politisk og økonomisk press på forskningsinstitusjoner, budsjettkutt og visumutfordringer. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen uttalte at pakken også skal bidra til å øke forskningsbevilgningene i EUs medlemsland, med et mål om å nå 3 prosent av BNP innen 2030.
Norge, Storbritannia og Sveits deltar også på konferansen.
Ursula von der Leyen
Emmanuel Macron
Donald Trump
EU-kommisjonen
EU
Sorbonne-universitetet
Europa
Paris
USA
Norge
Storbritannia
Sveits
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert kraftig etter et terrorangrep i Kashmir i april. India anklager Pakistan for å stå bak og har svart med militære aksjoner, inkludert luftangrep på pakistanskkontrollert område, som Pakistan hevder rammet sivile. Pakistan har gjengjeldt og hevder å ha skutt ned indiske fly. Det meldes om intens skyting langs grensen, og det internasjonale samfunnet, inkludert FN, USA og Kina, oppfordrer til deeskalering for å unngå storkrig mellom atommaktene. Norske politikere med indisk-pakistansk bakgrunn ber også om fred.
LO-kongressen preges av valget av Kine Asper Vistnes som ny leder, som overtar en organisasjon med endret maktbalanse og utfordringer som AFP-reformen. Kongressen har vedtatt økonomisk støtte til Rødt, i tillegg til Ap, SV og Senterpartiet, etter debatt. Statsminister Støre og FrP-leder Listhaug har hatt en skarp debatt om næringspolitikk. Samtidig er det et sterkt press fra flere forbund om full boikott av Israel, noe LOs ledelse og regjeringen advarer mot.
133 kardinaler under 80 år er samlet i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge pave Frans' etterfølger. Konklavet startet onsdag ettermiddag bak strengt lukkede dører, og prosessen krever to tredjedels flertall. Kardinalene har ingen kontakt med omverdenen, og resultatet av stemmerundene signaliseres med sort eller hvit røyk. Diskusjonene forventes å omhandle kandidatenes profil og geografiske bakgrunn. Flere kardinaler nevnes som mulige kandidater.
USA har ifølge Wall Street Journal beordret økt etterretningsaktivitet på Grønland, tolket som et tegn på alvoret i tidligere president Trumps ønske om å kjøpe øya. Målet skal være å sikre amerikansk innflytelse og samle informasjon. Danmarks utenriksminister har innkalt USAs ambassadør og uttrykker uro. Grønlands parlamentpresident Kim Kielsen er også dypt bekymret og understreker Grønlands tilhørighet til Danmark og Norden. Norge støtter Danmark og Grønland i saken.
Statsminister Jonas Gahr Støre uttaler at nordmenn igjen må være forberedt på at krig kan ramme Norge, og peker på Russland som en farligere og mer uforutsigbar nabo. Han understreker at krig ikke anses som sannsynlig eller umiddelbart forestående, men at forberedelse er nødvendig for å sikre landets frihet. Uttalelsen kommer samtidig som regjeringen legger frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi.
Hjelpeorganisasjonen World Central Kitchen (WCK) har stanset all matutdeling og baking i Gaza på grunn av mangel på nødvendige forsyninger. Organisasjonen, som har servert over 130 millioner måltider, oppgir at de ikke har fått tillatelse til å fylle opp lagrene etter at Israel stengte grenseovergangene i mars. WCK melder at mobile bakerier mangler mel og at kjøkken mangler ingredienser og drivstoff, og at hjelp står fast ved grensen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 dager siden
EU og flere europeiske land satser stort på å tiltrekke seg forskere fra USA. Initiativet kommer som en reaksjon på endringer i amerikansk forskningspolitikk.
14 dager siden
Norge har satt av 100 millioner kroner for å tiltrekke utenlandske forskere, som følge av kutt og press på akademisk frihet i USA under Trump-administrasjonen. Forskningsrådet har etablert en ordning der norske institusjoner kan søke støtte for å hente internasjonale forskere, særlig innen klima, helse og Arktis. Forsknings- og utdanningsminister Sigrun Aasland understreker at ordningen er global og ikke begrenset til USA, samtidig som Norge ønsker å opprettholde forskningssamarbeidet med amerikanske institusjoner. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, ser positivt på ordningen og mener den kan styrke norsk og europeisk forskning i møte med økt konkurranse fra Kina.
2 måneder siden
President Emmanuel Macron har kunngjort at Frankrike forventer AI-investeringer på 109 milliarder euro. Kunngjøringen kommer i forkant av et globalt toppmøte om kunstig intelligens i Paris, hvor blant andre USAs visepresident og Indias statsminister deltar. Macron har tidligere uttrykt bekymring for Europas rolle i AI-utviklingen, og understreker behovet for en plan for å konkurrere med USA og Kina. Han påpeker at Europa kun besitter en liten andel av verdens datakraft, og at finansiering fra blant annet USA og Gulfstatene er avgjørende for å øke Europas kapasitet.
17 dager siden
Det franske universitetet Aix-Marseille (AMU) har startet et program kalt "Safe Place For Science" for å rekruttere amerikanske forskere som ønsker å forlate USA etter jobbkutt og politisk press. Programmet tilbyr jobber i et trygt og stimulerende miljø. AMU har mottatt 298 søknader, hvorav 242 er kvalifiserte, fra prestisjeuniversiteter og organisasjoner som Yale, Stanford, NASA og Johns Hopkins. Rundt 20 forskere vil bli ansatt med en finansiering på mellom 7,2 og 9,6 millioner kroner hver over tre år. Flere europeiske institusjoner følger etter med lignende tiltak, mens UiO-rektoren etterlyser økte bevilgninger til forskning generelt.
2 måneder siden
Ei rekke europeiske statsleiarar er samla i Paris for å drøfte situasjonen i Ukraina. Frankrikes president Emmanuel Macron er vertskap for møtet og har snakka med USAs president Donald Trump i forkant. Statsleiarar frå fleire europeiske land deltek, og Danmarks statsminister Mette Frederiksen representerer dei nordiske og baltiske landa. Blant tema som skal drøftast er om ein skal sende soldatar til Ukraina for å trygge freden ved ei eventuell våpenkvile. EU-kommisjonens leiar Ursula von der Leyen understrekar behovet for å auke løyvingane til forsvaret.
2 måneder siden
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presenterte tirsdag en plan i fem punkter for å øke europeiske forsvarsinvesteringer. EU planlegger å bruke nærmere 800 milliarder euro på å styrke forsvaret. Tiltakene inkluderer å lempe på EUs budsjettregler for å stimulere nasjonal pengebruk, gjøre 150 milliarder euro i lån tilgjengelig, øke bruken av EUs budsjetter på forsvar, frigjøre privat kapital og gi Den europeiske investeringsbanken (EIB) mulighet til å låne penger til forsvar.
2 måneder siden
Frankrikes president Emmanuel Macron inviterer forsvarssjefer fra alle europeiske land til et møte i Paris neste uke for å diskutere Europas sikkerhet og behovet for opprustning. Macron understreker at Europa må være forberedt på en fremtid der USA ikke nødvendigvis er en like sterk alliert. Han tilbyr også andre EU-land beskyttelse under Frankrikes atomvåpen, men presiserer at beslutningen om bruk vil ligge hos franske myndigheter. Macron åpner også for muligheten for europeiske styrker i Ukraina etter en fredsavtale. Storbritannia og Frankrike har sagt ja til å stille opp, mens Sverige ikke utelukker det.
2 måneder siden
Frankrikes president Emmanuel Macron har innkalt til et toppmøte i Paris for å diskutere Ukraina og Europas sikkerhet. Forut for møtet har Macron snakket med USAs president Donald Trump etter uttalelser om at Europa kan bli ekskludert fra samtaler mellom USA, Russland og Ukraina. Flere amerikanske representanter har kommet med harde uttalelser til europeiske allierte, noe som har skapt spenning. Stats- og regjeringssjefer fra flere europeiske land deltar på møtet, deriblant Danmarks statsminister Mette Frederiksen som representerer de nordiske og baltiske landene.
1 måned siden
SV ønsker å gi amnesti til amerikanske klimaforskere som er rammet av kutt i forskningsmidler under Trump-administrasjonen. Lars Haltbrekken foreslår at Norge tilbyr opphold ved norske forskningsinstitusjoner for å sikre viktig klimaforskning. NTNU-professor Anders Hammer Strømmen støtter forslaget. Forskningsminister Sigrun Aasland er bekymret for situasjonen i USA, men vil vurdere insentiver for å tiltrekke forskere generelt, ikke bare fra USA.
2 måneder siden
EU-kommisjonen har som mål å investere 200 milliarder euro i kunstig intelligens (KI) i Europa. EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen kunngjorde at beløpet tilsvarer 2300 milliarder kroner og skal finansieres gjennom en kombinasjon av offentlige og private investeringer. EU vil bidra med 50 milliarder euro, mens resten forventes å komme fra private investorer, teknologibransjen og andre bidragsytere. Kunngjøringen ble gjort under et KI-toppmøte i Paris.
2 måneder siden
EU-topper møtes i Brussel for å diskutere en massiv opprustning av Europas forsvar, etter at Donald Trump har skapt usikkerhet rundt USAs sikkerhetsgarantier. Et flertall av landene støtter EU-kommisjonens forslag om å bruke 800 milliarder euro på nasjonale forsvar og forsvarsindustri. Ungarn har skapt splid ved å true med veto, men Slovakia ser ut til å ha fått gjennomslag for å fortsette import av russisk gass. Flere statsministere understreker behovet for at Europa må kunne forsvare seg selv, og Frankrikes president Macron har åpnet for å stille franske atomvåpen til disposisjon for hele Europa. Norge vil få en oppdatering om møtet fredag.
3 måneder siden
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presenterte en ny strategi for å styrke Europas konkurransekraft. Strategien innebærer blant annet etablering av KI-fabrikker med superdatamaskiner for å trene og utvikle kunstig intelligens. EU vil også kutte byråkrati med 25 prosent for å fremme innovasjon og vekst, og 35 prosent for små og mellomstore bedrifter. Selv om EU står fast ved det grønne skiftet, vil de være fleksible og pragmatiske i gjennomføringen. Det kommer også en handlingsplan for å støtte husholdninger og industri gjennom overgangen til fornybar energi. Målet er å gjøre Europa mer konkurransedyktig i møte med utfordringer fra USA og Kina.
2 måneder siden
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte tirsdag en plan for å øke europeiske forsvarsinvesteringer. Planen inneholder fem punkter: stimulere økt nasjonal pengebruk på forsvar ved å lempe på EUs budsjettregler, gjøre 150 milliarder euro i lån tilgjengelig, bruke mer av EUs budsjetter på forsvar, frigjøre privat kapital og gi Den europeiske investeringsbanken (EIB) mulighet til å låne penger til forsvar. Von der Leyen understreker at EU vil bruke alle finansielle muligheter for å øke investeringene i forsvar.
3 måneder siden
EU vurderer å innføre felles støtteordninger for elbiler for å styrke den europeiske bilindustrien, som opplever synkende salg. Tysklands kansler Olaf Scholz støtter initiativet, spesielt etter at USAs president Donald Trump signaliserte kutt i amerikanske elbilsubsidier. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreker viktigheten av å holde tritt med utviklingen innen ren teknologi og bekrefter målet om utfasing av fossilbiler innen 2035. Ferske salgstall viser nedgang i elbilmarkedet i EU, noe som bekymrer bilbransjen som må oppfylle strenge utslippskrav. EU-kommisjonen planlegger en dialog med bilindustrien for å finne løsninger.
3 måneder siden
EU-kommisjonen presenterer en ny plan for å styrke Europas konkurranseevne de neste fem årene. Planen fokuserer på å forenkle regelverk, øke innovasjonen og redusere avhengigheten av land som Kina. Det legges opp til økt finansiering av selskaper innen kunstig intelligens, ren teknologi og energilagring, samt redusert rapporteringsbyrde for europeiske selskaper. EU vil også gjøre det lettere for oppstartsbedrifter å vokse i Europa, noe som kan være gode nyheter for norske selskaper gjennom EØS-avtalen. Samtidig vil EU oppfordre til å «kjøpe europeisk» og ekskludere utenlandske leverandører. Tiltakene kommer i kjølvannet av en rapport som konkluderte med at Europa er for statisk og sliter med å kommersialisere innovasjon.