Europa må låne milliarder for å styrke forsvaret
Europeiske land står overfor massive låneopptak for å møte NATOs nye forsvarsmål, som er en direkte konsekvens av Russlands aggresjon i Ukraina. Dette ambisiøse løftet, som innebærer en betydelig dobling av forsvarsutgiftene, reiser spørsmål om finansiering og økonomiske konsekvenser for kontinentet.
1 måned siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Europeiske land må låne store summer for å oppfylle NATOs nye forsvarsmål om å bruke fem prosent av BNP innen 2035.
Sammendrag
Europeiske land må låne enorme summer for å oppfylle NATOs ferske forsvarsløfte om å øke utgiftene til fem prosent av BNP innen 2035. Dette innebærer mer enn en dobling av forsvarsbudsjettene for mange, og EU-toppene anser Russlands krig i Ukraina som en «eksistensiell utfordring» som krever betydelige økninger.
Uten penger på bok, i motsetning til Norge, må land som Sverige låne 300 milliarder svenske kroner, og Tyskland oppretter et fond på 500 milliarder euro. EU har allerede stilt 150 milliarder euro til rådighet for felles prosjekter og vil akseptere større budsjettunderskudd for forsvarsformål.
Dette skjer delvis under press fra USAs president Donald Trump, men også fordi europeiske ledere mener de ikke har råd til å la være.
Nøkkelentiteter
Kate Hansen Bundt
Ulf Kristersson
Mette Frederiksen
Donald Trump
NATO
EU (Den europeiske unionen)
Atlanterhavskomiteen
Riksdagen
ReArm Europe
Europa
Haag
Brussel
Ukraina
Sverige
