Nato-toppmøtet i Haag finner sted kort tid etter USAs involvering i krigen i Iran, en krise som nå overskygger Ukraina-krigen og preger dagsordenen. Ifølge Oana Lungescu, tidligere presseansvarlig for Jens Stoltenberg, flytter USAs oppmerksomhet seg vekk fra Ukraina. Til tross for dette, ser møtet ut til å innebære en viss forsoning, da europeiske regjeringer forventes å imøtekomme Trumps krav om å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, med 2035 som sannsynlig tidslinje.
Iran-krigen kan også føre Nato tettere sammen, da USA trenger europeisk støtte. Imidlertid splitter konflikten også alliansen, som vist ved uenighet om USAs angrep på Iran var i strid med folkeretten.
Det er fortsatt underliggende usikkerhet om USAs vilje til å komme Europa til unnsetning i en krise. Mark Rutte, som er vert for møtet, har en viktig rolle i å styre unna konflikter, noe som reflekteres i et kort hovedmøte og kompromisset rundt Zelenskyjs deltakelse.