Artikkelen kritiserer statens manglende ansvar og erstatning etter Kielland-ulykken i 1980, hvor 123 oljearbeidere døde. Til tross for at ulykken er norgeshistoriens største industriulykke, har de overlevende og etterlatte ventet i 45 år på erstatning.
Artikkelen hevder at staten la skylden på en sveisefeil for å beskytte oljenæringens omdømme, og at flere alvorlige feil bidro til ulykken.
Et dokumentasjonsprosjekt har avdekket statens medansvar, og flere partier fremmer nå forslag om erstatning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
45 år etter Kielland-ulykken, der 123 arbeidere omkom, krever flere partier erstatning til ofrene og etterlatte. SV, Rødt, MDG og KrF går sammen om et forslag om kompensasjon, og mener det er kritikkverdig at ingenting er utbetalt så mange år etter ulykken. En rapport fra Universitetet i Stavanger har avdekket alvorlige mangler i myndighetenes håndtering, inkludert utilgjengelige dokumenter og manglende godkjenning av plattformen. Anders Helliksen, en overlevende og styreleder i Kielland-nettverket, mener flere kunne ha overlevd dersom regelverket hadde vært bedre.
1 måned siden
45 år etter Kielland-ulykken, der 123 mennesker omkom, foreslår flere partier kompensasjon til overlevende og etterlatte. Rødt, KrF, SV og MDG mener ofrene er behandlet urettferdig av norske myndigheter. Forslaget møter motstand fra FrP og Høyre, som enten ikke vil samarbeide eller avventer regjeringens anbefaling. Ulykken skyldtes en sveisefeil og manglende sikkerhet, og har ført til krav om erstatning. Myndighetene har tidligere avslått kravet, men en ny rapport har aktualisert debatten.
3 måneder siden
Anders Helliksen, en av de overlevende fra Kielland-ulykken i 1980, har i 45 år ventet på erstatning for sine varige skader. Han var 20 år da boligplattformen veltet i Nordsjøen, og 123 kolleger omkom. En ny rapport hevder at myndigheter, operatør og fagbevegelsen begrenset oppmerksomheten rundt ansvar og årsaker til ulykken. Granskingen fokuserte for snevert på en sveisefeil, og ikke på ansvarsforhold og sikkerhetsrutiner. Kielland-nettverket, som Helliksen leder, har fått en beklagelse fra Stortinget, men ingen økonomisk kompensasjon. De vurderer nå søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene, og mener de bør behandles likt som oljepionerer og Nordsjø-dykkere som har fått erstatning. Stortinget har blitt kontaktet i saken, og Rødt støtter kravet om erstatning.
3 måneder siden
En ny rapport avdekker at sentrale dokumenter knyttet til Alexander Kielland-ulykken i 1980 har forsvunnet. Forskere har også funnet bevis for at flere dører og skott som skulle vært lukket, sto åpne på ulykkestidspunktet. Dette kan ha bidratt til at riggen sank raskere, og dermed redusert overlevelsesmulighetene. Rapporten kritiserer også manglende oppfølging fra myndighetene. Stortinget har tidligere beklaget håndteringen av saken, og det er dokumentert at overlevende og etterlatte har fått lite oppfølging og har dårligere livskvalitet. Rederselskapet Stavanger Drilling har tidligere uttalt at de ikke gjorde noe feil.
3 måneder siden
Vegtilsynet retter sterk kritikk mot Statens vegvesen for mangelfullt vedlikehold av norske veier. Tilsynet påpeker at dårlig veioppmerking, tverrfall, veidekke og veiskulder har medvirket til 45 dødsulykker på riks- og europaveier mellom 2014 og 2022. I 2023 skyldtes hver fjerde dødsulykke delvis dårlige veier. Tilsynsrapporten avdekker betydelige mangler ved Vegvesenets styring og oppfølging av vedlikehold, spesielt systemet for evaluering og oppfølging. Vegtilsynet mener at ledelsen fokuserer for mye på økonomi og budsjett, og for lite på selve veivedlikeholdet. De dårlige veiforholdene antas også å ha bidratt til et betydelig antall ulykker med hardt skadede.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler mangelfull brannsikring i norske omsorgsboliger, der 14 liv har gått tapt de siste fem årene. Spesielt kritisk er mangelen på automatiske slokkeanlegg i eldre bygg. En nasjonal utredning fra 2012 anbefalte å installere slike anlegg, men dette er ikke fulgt opp. Opposisjonen kritiserer regjeringen for ansvarsfraskrivelse, mens helseministeren utfordres til å sørge for oppgraderinger. Husbanken har gitt lite støtte til brannsikring, og det mangler oversikt over omfanget av problemet. Kommunene skal gjøre risikoanalyser, men det er uklart hvor mange bygg som mangler tilstrekkelig brannsikring.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statens manglende evne til å håndheve retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper. Til tross for klare forventninger om begrensninger i bonuser og lønnsvekst, har flere selskaper, som Kongsberg Gruppen og Equinor, gitt sine ledere betydelige lønnsøkninger. Politikere har vist liten vilje til å sanksjonere brudd på retningslinjene. Artikkelen argumenterer mot ytterligere statlig press, da dette kan føre til at dyktige styremedlemmer trekker seg og at selskapenes verdi faller. Staten bør ha forventninger, men kan ikke detaljstyre selskapene.
22 dager siden
Oljepionerer venter fortsatt på kompensasjon fra regjeringen, til tross for løfter gitt i desember. Mange sliter med alvorlige helseplager etter å ha jobbet uten tilstrekkelig verneutstyr i oljeindustrien på 60-, 70- og 80-tallet. En viktig frist nærmer seg i Stortinget, og dersom regjeringen ikke handler raskt, kan utbetalingene bli forsinket med et halvt år. ALF Offshore krever opptil 7,7 millioner kroner i kompensasjon per oljearbeider. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier de jobber med å få ordningen på plass, men vil ikke love at et forslag vil bli fremmet før fristen.
1 måned siden
Rødt er sterkt kritisk til at regjeringen lar staten dekke permitteringskostnader i oppdrettsnæringen, og anklager Ap for å svikte arbeidsfolk. Geir Jørgensen fra Rødt hevder regjeringen prioriterer laksemilliardærer fremfor vanlige arbeidstakere, mens fagforeningen NNN uttrykker skuffelse over Aps passivitet. Kritikken går ut på at ordningen, som opprinnelig var ment for tradisjonell fiskeindustri, gir oppdrettsselskaper en urettferdig fordel. Statssekretær Per Olav Hopsø (Ap) opplyser at de arbeider med å vurdere endringer, men kan ikke love en løsning før valget.
4 måneder siden
Oljepionerene, som jobbet i oljeindustrien på 60-, 70- og 80-tallet, får endelig kompensasjon for helseskader de pådro seg på jobb. Etter en over 20 år lang kamp, har Stortinget vedtatt en særskilt kompensasjonsordning. Mange av pionerene har fått alvorlige helseplager som nerveskader og kreft på grunn av manglende verneutstyr. Til tross for vedtaket, er det ingen klar dato for når pengene vil utbetales, noe som skaper frustrasjon. To oljepionerer døde sist uke, og totalt 37 har gått bort de siste to årene. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) lover å jobbe raskt, men vil ikke gi en konkret dato. Flere partier krever at kompensasjonen kommer raskt, og Frp mener det er en skam at oljepionerene ikke får et konkret svar.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Norges passive forvaltning av Oljefondet og manglende satsing på fremtidig verdiskaping. Den hevder at Norge, til tross for å ha verdens største statlige investeringsfond, ikke har tatt nødvendige grep for å møte langsiktige utfordringer. Artikkelen argumenterer for at Norge må gå fra passiv forvaltning til aktiv verdiskaping gjennom strategiske investeringer i teknologi og bærekraft. Det foreslås å etablere et Private Equity-fond under Norges Bank Investment Management (NBIM) med en kapitalbase på 340 milliarder USD, samt å ta Equinor av børs og slå det sammen med Ørsted og Statkraft for å skape en verdensledende aktør innen fornybar energi. Artikkelen foreslår også å kjøpe EQT for å få rask tilgang til en plattform for aktiv verdiskaping.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
1 måned siden
Artikkelen omhandler 174 dødsfall som har skjedd i forbindelse med legevaktbesøk i Norge de siste fem årene. Helsetilsynet uttrykker bekymring for mørketall og peker på feil i diagnostikk og kommunikasjon mellom legevakt og sykehus som kritiske punkter. Pasient- og brukerombudet reagerer på hendelsene og fremhever risikoen for feilvurderinger grunnet tidspress og mangelfull informasjon. Helsetilsynet understreker behovet for bedre ledelse, riktig kompetanse og grundig gjennomgang av feil, samt at mange henvendelser burde vært håndtert av fastlegen for å redusere presset på legevaktene.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Sylvi Listhaug og Frps oljepolitikk, og hevder den skader norsk industri. Listhaug fremstilles som en politiker som prioriterer egen karriere og oljeinteresser fremfor omstilling til fornybar energi og industriarbeidernes fremtid. Det påpekes at Frp vil kutte i støtten til industriutvikling og at partiet selv var med på å legge til rette for de høye strømprisene de nå kritiserer. Artikkelen konkluderer med at Listhaugs politikk er skadelig for norsk industri og at hun fremmer en politikk som gagner de rikeste.