Dyre Oslo-boliger får lav eiendomsskatt

Eiere av Oslos dyreste boliger betaler lavere eiendomsskatt enn forventet, da den skattemessige verdien ofte er langt under markedsprisen. Ferd-arving Katharina Andresen betalte 585 millioner kroner for en eiendom på Bygdøy i 2023, men eiendomsskatten baseres på en verdi på kun 43 millioner kroner, noe som er over 90 prosent lavere. Dette skyldes Statistisk sentralbyrås (SSB) modell, som beregner gjennomsnittlig kvadratmeterpris for boliger ut fra faktorer som størrelse, alder og geografisk plassering.

E24s gjennomgang av flere dyre boligkjøp i Oslo de siste to årene viser lignende avvik, hvor verdsettelsen var mellom 39 og 73 prosent lavere enn kjøpesummen for eiendommer kjøpt av blant andre Olav Nils Sunde, Anders Misund og Nicolai Tangen. Oslo er en av 325 kommuner med eiendomsskatt i 2025, med en sats på 2,35 promille. Seniorrådgiver Per Medby i SSB erkjenner at modellen treffer dårlig for de mest kostbare boligene, selv om den er nøyaktig for tre av fire boliger nasjonalt.

Stortingsrepresentant Seher Aydar fra Rødt kaller dette et skattehull og foreslår en todelt løsning der kommunen selv takserer de 5-10 prosent dyreste boligene for å sikre mer rettferdig skattlegging. Medby påpeker at en revidert modell er utredet, men en modell som gir 100 prosent korrekte verdier for hver enkelt bolig er umulig å utvikle.