Artikkelen utforsker det moderne presset om selvforbedring, forsterket av sosiale medier og algoritmer, og beskriver en følelse av å stå utenfor et «selvrealiseringstog». Overveldet av råd og forventninger om å optimalisere alle aspekter av livet, uttrykkes et savn etter en mer bekymringsløs tilværelse, fri fra konstant analyse og justering.

Artikkelen konkluderer med at det er viktigere å akseptere seg selv, finne glede i hverdagen og stå i egne feil, enn å strebe etter et uoppnåelig ideal.

Det handler om å kjenne seg selv, ikke å optimalisere seg selv.