Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt.
Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier.
Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer at lekebutikker selger sminke og hudpleieprodukter til barn, noe forfatteren mener bidrar til et usunt skjønnhetsfokus i ung alder. Hun er bekymret for at barn helt ned i barneskolealder eksponeres for urealistiske skjønnhetsidealer gjennom sosiale medier som TikTok og YouTube, hvor de også deler sminkevideoer. Forfatteren mener foreldre er for passive og ikke setter tilstrekkelige grenser, noe som fører til kroppsfiksering og usikkerhet. Hun oppfordrer foreldre til å våkne opp og beskytte barna sine, samt etterlyser høyere aldersgrenser på sosiale medier for å hindre at barndommen forsvinner i et hav av filtre og botox-drømmer.
29 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer norske mediers forsøk på å nå unge lesere ved å forenkle nyhetsstoff og fokusere på overfladiske temaer som influensere og trender. Forfatteren argumenterer for at denne tilnærmingen undergraver viktig journalistikk og fremstiller ungdom som mindre intelligente enn de er. Medier som VG, NRK og Aftenposten trekkes frem for å prioritere underholdning over informasjon. Forfatteren etterlyser mer tillit til journalister og en satsing på saker som engasjerer ungdommen intellektuelt, fremfor å servere dem 'nyheter med barneskje', og mener dette fremmedgjør den reflekterte ungdommen.
29 dager siden
Artikkelen hevder at frekkhet og dårlig oppførsel har økt i samfunnet, særlig blant unge, på grunn av sosiale mediers algoritmer som fremmer negativitet og kontrovers. Den kritiserer influensere og offentlige personer for å normalisere dårlig oppførsel, og nevner trender som «looksmaxxing» og redpill-forum som eksponerer unge gutter for kvinnehat. Forfatteren oppfordrer til å fremme empati og snillhet som en motvekt til den økende ondskapsposeringen, og mener at barn tar etter de de ser opp til.
1 måned siden
I en kronikk skriver en influenser om hvordan utseendepress påvirker unge, spesielt gutter. Hun deler sine egne erfaringer med kroppspress og spiseforstyrrelser, og oppfordrer unge til å fokusere på indre verdier fremfor et uoppnåelig skjønnhetsideal. Hun påpeker at sosiale medier bidrar til økt press og at det er viktig å huske at de som er glad i deg bryr seg om hvem du er på innsiden. Avslutningsvis oppfordrer hun de som sliter til å søke hjelp.
28 dager siden
Artikkelen tar for seg utfordringer unge gutter møter i dagens samfunn, preget av mangel på gode rollemodeller og press fra sosiale medier. Den argumenterer for at maskulinitet i seg selv ikke er problemet, men at den trenger riktige rammer og idealer. Forfatteren understreker viktigheten av å fremme sunn maskulinitet basert på ansvar, omsorg og integritet, og etterlyser flere mannlige rollemodeller som kan vise vei. Artikkelen oppfordrer også til åpen dialog med gutter om deres utfordringer og behov.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
15 dager siden
En studie viser at ungdom sliter med å forstå influenseres intensjoner og skille mellom personlig og kommersielt innhold i sosiale medier. Forskere mener skolene må undervise mer i kritisk medieforståelse, og influensere oppfordres til å være åpne om reklame. Ungdom foreslår å invitere influensere til skolen for å øke forståelsen. Influensere er bekymret for skjønnhetspress og algoritmestyrt innhold, og understreker viktigheten av at foreldre og skole følger med på hva barn eksponeres for.
22 dager siden
Artikkelen kritiserer kjendisers bruk og promotering av slankesprøyten Ozempic, og hvordan dette bidrar til et urealistisk kroppspress, spesielt blant unge. Den advarer mot å se på kropp som en trend og understreker at man er bra nok som man er. Det rettes også kritikk mot kjendiser som vurderer å bruke Ozempic etter graviditet, og det påpekes at medikamentet kan skilles ut i morsmelk, samt at det er et urimelig press å legge på seg selv og andre mødre.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer deltakere i «Kompani Lauritzen» fra Generasjon Z for å være svake og klagete. Forfatteren mener at curlingforeldre har skylden for at dagens unge er mer opptatt av utseende enn fysisk fostring og utholdenhet. «Kompani Lauritzen» omtales som virkelighetsfjern underholdning der deltakerne blir dullet med, og Dag Otto Lauritzen fremstår som en pompøs autoritetsfigur.
1 måned siden
Jenny Skavlan kritiserer influensere for å oppmuntre til overforbruk, og påpeker at dette bidrar til klimakrisen. Hun mener influensere bør tenke mer langsiktig og vurdere konsekvensene av å fremme et usunt forbruk. En undersøkelse viser at mange unge mennesker kjøper ting de ikke trenger etter å ha blitt påvirket av reklame på nett og sosiale medier. Professor Ingun Grimstad Klepp mener overproduksjon er et større problem enn overforbruk, og at en stor andel brukbare tekstiler havner i søpla. Et påvirkerbyrå mener at influensere har makt til å fremme smartere valg, og at bevisste forbrukere gir langsiktig lojalitet.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer fenomenet «mammapolitiet», der mødre kritiserer hverandre for ulike valg knyttet til barn. Spesielt influencere som Sophie Elise Isachsen opplever mye kritikk, ofte for små ting som barnevakt eller ferie. Kritikken kommer ofte fra andre mødre, som kanskje har urealistiske forventninger til seg selv og andre. Dette presset om perfeksjon, forsterket av sosiale medier, kan føre til at mødre føler seg utilstrekkelige og dermed kritiserer andre. Artikkelen oppfordrer til mer fellesskap og støtte blant mødre, og til å akseptere at det finnes mange måter å være en god mor på.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.