«Vi har ennå i morgen» er en italiensk svart/hvitt-film som tar for seg livet til en fattig familie i Roma i 1946. Filmen følger husmoren Delia, som sliter med en voldelig ektemann og en vanskelig familiesituasjon.

Inspirert av neorealismen, fokuserer filmen på de undertryktes liv, og skildrer Delias kamp for å holde familien sammen. Til tross for de vanskelige forholdene, unngår filmen å bli deprimerende, og fremhever fellesskapet mellom kvinnene i nabolaget.

Filmen har et feministisk perspektiv og setter søkelys på kvinners stemmerett i Italia i 1946.