Barnehager betaler 970 millioner i husleie til utenlandske eiere
Norske barnehager betaler store summer i husleie til utenlandske selskaper. En analyse viser betydelige prisforskjeller sammenlignet med norskeide bygg.
Norske barnehager betaler store summer i husleie til utenlandske selskaper. En analyse viser betydelige prisforskjeller sammenlignet med norskeide bygg.
En analyse utført av Utdanningsnytt og E24 viser at barnehager i utenlandseide bygg betaler betydelig høyere husleie enn de i norskeide bygg. I 2023 var gjennomsnittlig husleie per barn 25. 000 kroner i utenlandseide bygg, sammenlignet med 13.
000 kroner i norskeide bygg. Professor Trond Bjørnenak ved NHH kaller prisforskjellen «oppsiktsvekkende stor» og mener barnehagene bør reforhandle dyre avtaler. Siden 2019 er minst 464 barnehagebygg solgt til utlandet for over 14 milliarder kroner, noe som resulterte i 970 millioner kroner i husleie til utenlandske eiere i 2023.
Eksperter advarer om at høye leier kan redusere midler til bemanning og aktiviteter for barna. Barnehagekjedene forklarer forskjellene med faktorer som byggets alder og markedsforhold, mens utleiere viser til langsiktige avtaler.
Trond Bjørnenak
Sølve Bærug
Utdanningsnytt
E24
Norges Handelshøyskole (NHH)
NMBU
NTB
Norge
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert med gjensidige rakettangrep og minst 48 dødsfall. USAs president Trump hevder å ha meglet frem en våpenhvile, bekreftet av Pakistan, men ikke India. Eksperter advarer om en farlig og annerledes situasjon, vanskelig å deeskalere grunnet hendelsenes synlighet og sterkt hjemlig press på begge sider. G7-landene oppfordrer til dialog.
Ledere fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Polen møtte Ukrainas president Zelenskyj i Kyiv for å diskutere en 30-dagers våpenhvile. Ukraina er villig, men Russland krever stans i vestlige våpenleveranser. De europeiske lederne, som også snakket med USAs president Trump, oppfordrer Russland og USA til å godta våpenhvilen for å muliggjøre fredssamtaler, og er klare til å øke støtten til Ukraina inntil en varig våpenhvile aksepteres.
En intensivert israelsk militæroffensiv i Gaza, beskrevet som «total ødeleggelse», møter sterk kritikk internt i Israel. Familier til gisler frykter for deres sikkerhet og mener en våpenhvile er eneste løsning. Israels tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon kaller planen om å erobre Gaza og drive innbyggerne sørover en krigsforbrytelse og etnisk rensing, og anklager regjeringen for å ha mistet kontakten med jødisk moral og Israels interesser.
Norske myndigheter nærmer seg en avgjørelse om kjøp av fem til seks nye fregatter, en investering estimert til 125 milliarder kroner. Skipene skal erstatte dagens fregatter og primært overvåke russisk aktivitet. Fire land konkurrerer om kontrakten, og Norge vektlegger leveransetid, kostnader, strategisk samarbeid og fordeler for norsk industri. Forsvarsministeren bekrefter at prosessen er i rute.
Ukrainas sikkerhetstjeneste (SSU) hevder å ha avslørt et ungarsk militært spionnettverk i Zakarpatska-regionen, og har pågrepet to ukrainske statsborgere. Dette er ifølge SSU første gang et NATO-lands spionnettverk er avslørt i Ukraina. Hendelsen har ført til gjensidig utvisning av diplomater mellom de to landene. Ungarn avviser anklagene som propaganda. Forholdet mellom landene er allerede anspent.
Planlagte datasentre i Norge har reservert nettkapasitet tilsvarende et årlig strømforbruk som overgår alle norske husholdninger. Samtidig varsler Statnett om et betydelig økt kraftbehov i Midt-Norge, drevet av nye kraftkrevende industriprosjekter. Mens Statnett planlegger nettforsterkninger, er planlagt ny kraftproduksjon i Midt-Norge lavere enn forbruksplanene, noe som indikerer behov for mer utbygging. Rødt kritiserer datasentrenes kraftsluk, mens NHO ser dem som kritisk infrastruktur.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
