Norske barnehager betaler høy husleie til utlandet
En analyse viser at norske barnehager betaler nesten dobbelt så høy husleie til utenlandske eiere. Dette reiser spørsmål om pengebruk og konsekvenser for barna.
En analyse viser at norske barnehager betaler nesten dobbelt så høy husleie til utenlandske eiere. Dette reiser spørsmål om pengebruk og konsekvenser for barna.
En analyse utført av Utdanningsnytt og E24 avdekker at norske barnehager som leier bygg av utenlandske eiere betaler betydelig mer i husleie enn de som leier av norske eiere. I 2023 var gjennomsnittlig husleie per barn 25. 000 kroner i utenlandseide bygg, nesten dobbelt så mye som de 13.
000 kronene i norskeide bygg. Totalt betalte norske barnehager 970 millioner kroner i husleie til utenlandske eiere i fjor, mens 510 millioner gikk til norske eiere. Siden 2019 er minst 464 barnehagebygg solgt ut av landet for over 14 milliarder kroner.
Professor Trond Bjørnenak ved NHH kaller prisforskjellen «oppsiktsvekkende stor» og advarer mot at høye leier kan redusere midler til bemanning og aktiviteter. Barnehagekjedene og utleiere forklarer forskjellene med faktorer som byggets alder, tilstand, markedsforhold ved kontraktsinngåelse og at nyere avtaler reflekterer dagens høyere markedspriser.
Trond Bjørnenak
Sølve Bærug
Utdanningsnytt
E24
Norges Handelshøyskole (NHH)
NMBU
NTB
Norge
Konflikten mellom Pakistan og India har eskalert med gjensidige rakettangrep. Pakistan hevder India angrep militærbaser, og svarte med motangrep mot indiske mål. Eksperter advarer om at situasjonen er spesielt farlig denne gangen på grunn av hendelsenes synlighet, noe som gjør nedtrapping vanskelig. Minst 48 dødsfall er rapportert den siste uken, og G7-landene oppfordrer til dialog.
En intensivert israelsk militæroffensiv i Gaza, beskrevet som «total ødeleggelse», møter sterk kritikk. Familier til israelske gisler frykter for deres sikkerhet og mener en våpenhvile er eneste løsning. Israels tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon kaller planen om å erobre Gaza og drive innbyggerne sørover en krigsforbrytelse og etnisk rensing, og anklager regjeringen for å ha mistet kontakten med jødisk moral.
Tysklands, Frankrikes, Storbritannias og Polens ledere møtte Ukrainas president Zelenskyj i Kyiv lørdag. Målet er å forhandle frem en 30-dagers våpenhvile for å muliggjøre samtaler om en varig fred. Lederne oppfordrer Russland og USA til å godta en slik våpenhvile og er klare til å øke støtten til Ukraina inntil Russland aksepterer.
Etterretningstjenesten rapporterer om en tidoblet informasjonsmengde og økt spionasjetrussel fra land som Kina og Russland. Samtidig stiller nye krav fra myndighetene norske bedrifter overfor økte sikkerhetsutfordringer, spesielt små og mellomstore bedrifter. Parallelt er en avgjørelse om kjøp av nye fregatter til 125 milliarder kroner for å overvåke norskekysten nært forestående.
En føderal dommer har midlertidig stanset Donald Trumps planer om masseoppsigelser i amerikanske departementer, da administrasjonen mangler lovhjemmel. Samtidig har Trumps forslag om 100 prosent toll på utenlandsk film skapt usikkerhet i filmbransjen. Norsk filminstitutt frykter skade på filmøkonomien, mens andre peker på at USA selv kan tape på en slik toll.
Statnett varsler et betydelig økt strømforbruk i Midt-Norge, drevet av kraftkrevende industriprosjekter. Samtidig viser planer for datasentre et samlet kraftbehov som overstiger alle norske husholdningers forbruk, noe som vekker debatt om ressursbruk og beredskap. I tillegg sliter jernbaneprosjektet i Moss med milliardsprekker og kvikkleirefare, som nå fører til riving av boligblokker.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
