Norge har vedtatt nye klimamål for 2035 som innebærer 70-75 prosent utslippskutt, men Stortinget godkjente målene uten en grundig kostnadsanalyse og ba om å unngå de billigste løsningene. Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen erkjenner at kostnadene er svært usikre. Økonomiprofessor Rune Jansen Hagen ved Universitetet i Bergen mener dette trolig bryter med utredningsinstruksen og at forslaget burde vært sendt tilbake for bedre utredning.
Professor Atle Guttormsen ved NMBU påpeker at mangel på utredning har blitt normalen i klimapolitikken. Frps energi- og klimapolitiske talsperson Marius Nilsen kaller vedtaket «frakoblet virkeligheten» og advarer om ukjente regninger i 100-milliardersklassen. MDGs nestleder Ingrid Liland avfeier kostnadsdebatten som et «dustespørsmål», og argumenterer for at klimakrisen er akutt og at Norge som et rikt land må gå foran.
Hun anslår at utfasing av olje og gass kan gi 2000 milliarder kroner i tapte statsinntekter over to tiår, og at Oljefondet kan tape 3000 milliarder. Debatten viser en dyp uenighet om hvordan Norge skal balansere ambisiøse klimamål med økonomisk transparens og samfunnsøkonomiske hensyn.