Stortinget vedtok nylig Norges nye klimamål for 2035, som innebærer et utslippskutt på 70-75 prosent fra 1990-nivå, opp fra dagens 12,4 prosent. Regjeringen har anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene til 2-4,2 milliarder kroner årlig, men dette tallet møter sterk kritikk fra eksperter og analyseselskaper. Øystein Sjølie, samfunnsøkonom, mener den årlige kostnaden for 2035-målet kan være så høy som 175 milliarder kroner, basert på en CO₂-pris på 5000 kroner per tonn.
Han kritiserer departementet for ikke å presentere en realistisk kostnad, spesielt når regjeringen antar at 67 prosent av kuttene allerede vil være oppnådd gjennom eksisterende og planlagt politikk. Miljøorganisasjonen Zero, representert ved Anne Marit Post-Melbye, etterlyser også en tydeligere plan med estimerte kostnader og sammenheng mellom klima- og energipolitikken.
Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen forsvarer usikkerheten i anslagene med flere ukjente faktorer, som EUs kvotesystem og fremtidige virkemidler, men erkjenner at Stortingets innstramminger kan øke de samfunnsøkonomiske kostnadene. Debatten understreker behovet for transparens rundt de økonomiske konsekvensene av Norges ambisiøse klimapolitikk.