Plastalarm: Forskning knytter plast til alvorlige sykdommer

Ny forskning publisert i The Lancet advarer om plastens alvorlige helseeffekter, inkludert økt risiko for hjerneslag, ADHD, autisme, bryst- og prostatakreft. Den årlige plastproduksjonen har økt 200 ganger siden 1950 og forventes å tredobles innen 2060, noe som medfører helserelaterte økonomiske tap på 1,5 billioner dollar årlig. Minst 16 000 kjemikalier brukes i plast, hvorav over 4000 har ukjent skadeeffekt, noe som gjør full kontroll nær umulig. Fostre, spebarn og små barn er spesielt utsatt for skader som spontanabort, fødselsskader og fertilitetsproblemer.

Mikroplast finnes overalt, inkludert i menneskers blod og organer. FHI undersøker nå hvordan plastkjemikalier forstyrrer hormonsystemer og hjerneutvikling. En internasjonal plastavtale forhandles i Genève, men møter motstand fra olje- og petrokjemisk lobby og land som Saudi Arabia, Kina, Russland og Iran, som presser på for en lav-ambisjonsavtale.

Forskere som Jakob Bonnevie Cyvin (NTNU) og Andy Booth (Sintef) etterlyser strengere reguleringer, forbud mot visse plasttyper og kjemikalier, mindre import, og skatteinsentiver for å gjøre plastprodukter dyrere. De peker også på utfordringer med import via nettforhandlere og giftige utslipp fra bildekk. Artikkelen understreker at problemet er for stort for forbrukere alene, og krever at politikere, industri og næringsliv tar et større ansvar.