Sametingsvalget: Færre partier, skarpere skillelinjer
1 dag siden siste oppdatering
2 min lesetid
1 dag siden siste oppdatering
2 min lesetid
Valgforsker Jonas Stein fremhever at årets sametingsvalg sentrerer rundt Sametingets rolle og samiske rettigheters makt. Norske Samers Riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket forventes å dominere med 60-75 prosent av stemmene, noe som skaper et tydeligere topartisystem og skarpere ideologiske skillelinjer.
Årets sametingsvalg preges av en økende dominans fra Norske Samers Riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket, som valgforsker Jonas Stein fra Universitetet i Tromsø (UiT) mener kan føre til et topartisystem. Stein anslår at disse to partiene kan oppnå mellom 60 og 75 prosent av stemmene, en betydelig økning fra knapt 50 prosent ved forrige valg. Dette valgsystemet gjør det vanskelig for andre partier å få inn representanter, og antallet partier i Sametinget kan reduseres fra syv til tre-fem.
Arbeiderpartiet kan sikre 4-5 mandater og dermed bli avgjørende for hvem som blir sametingspresident, en rolle som leder sametingsrådet og fremmer politikk, sammenlignbar med Norges statsminister. NSR, med nåværende president Silje Karine Muotka, fokuserer på samer som urfolk, samisk språk og kultur, samt internasjonale rettigheter, og har kritisert norske myndigheter i saker som Fosen. Nordkalottfolket, med Vibeke Larsen som kandidat, vektlegger sameksistens mellom samer, kvener og nordmenn i Nordkalotten, og ønsker å begrense Sametingets innflytelse over kommuner og næringsliv, samt reindriftens begrensninger på andre næringer.
Et sentralt uenighetspunkt er hvorvidt Sametinget skal saksøke staten angående elektrifiseringen av Melkøya, et prosjekt som fryktes å påvirke reindriften på Finnmarksvidda. NSR henter primært støtte fra Indre Finnmark og byer som Tromsø, Trondheim og Oslo, mens Nordkalottfolket står sterkt i sjøsamiske kystområder.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!