Sametingsvalget: NSR og Nordkalottfolket dominerer med skarpe skillelinjer

Sametingsvalget viser en klar todeling mellom Norske Samers Riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket, som kjemper om Sametingets retning. Valgforsker Jonas Stein fra UiT anslår at disse to partiene kan oppnå 60-75 prosent av stemmene, en betydelig økning fra forrige valg, noe som kan føre til et topartisystem. NSR, med presidentkandidat Silje K. Muotka, fokuserer på samer som urfolk, samisk språk og kultur, samt internasjonale rettigheter, og støtter naturvern og primærnæringer i en "grønn" linje.

De har kritisert norske myndigheter i saker som Fosen og understreker at alle samer er "gode nok". Nordkalottfolket, med Vibeke Larsen som kandidat, vektlegger sameksistens mellom samer, kvener og nordmenn, og ønsker å begrense Sametingets innflytelse over kommuner og næringsliv, samt reindriftens begrensninger på andre næringer. Deres "grå" linje ønsker mer kraft- og industriutvikling i nord, og de har gitt stemme til fornorskede sjøsamers opplevelse av å være "B-samer". Et sentralt uenighetspunkt er hvorvidt Sametinget skal saksøke staten angående elektrifiseringen av Melkøya, et prosjekt som fryktes å påvirke reindriften.

Arbeiderpartiet kan sikre 4-5 mandater og dermed bli avgjørende for hvem som blir sametingspresident, men unngår å ta stilling i de skarpe skillelinjene. NSR henter primært støtte fra Indre Finnmark og byer som Tromsø, Trondheim og Oslo, mens Nordkalottfolket står sterkt i sjøsamiske kystområder. Samisk språk er fortsatt under press, med kritikk mot norske myndigheter for manglende opplæring og ressurser.