Sametingsvalget: To hovedlinjer kjemper om makten
10 timer siden siste oppdatering
2 min lesetid
10 timer siden siste oppdatering
2 min lesetid
Sametingsvalget preges av en tydelig polarisering mellom Norske Samers Riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket, som representerer ulike syn på samiske rettigheter og næringsutvikling. Denne kampen reflekterer historiske skillelinjer og utfordringer knyttet til fornorskning og samisk språks fremtid.
Sametingsvalget viser en klar todeling mellom Norske Samers Riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket, som kjemper om Sametingets retning. Historisk sett var NSR en pådriver for Sametinget og urfolksrettigheter, mens Samenes Landsforbund (SLF) kritiserte fokuset på reindrift og rettigheter. Etter at Arbeiderpartiet overtok SLFs rolle som hovedrival, ble de to partiene mer like. I 2021 endret dette seg da Nordkalottfolket ble nest størst, med holdninger som minner om det gamle SLF, spesielt angående reindrift og rettigheter.
Den nye hovedskillelinjen er 'grønt mot grått', hvor NSR støtter naturvern og primærnæringer, mens Nordkalottfolket ønsker mer kraft- og industriutvikling i nord. Fornorskningen har også skapt dype kløfter, spesielt mellom samisktalende og ikke-samisktalende, samt reindriftssamer og fastboende. Nordkalottfolket har gitt stemme til fornorskede sjøsamers opplevelse av å være 'B-samer', mens NSR understreker at alle samer er 'gode nok'. Samisk språk er fortsatt under press, med kritikk mot norske myndigheter for manglende opplæring og ressurser.
Elleve partier stiller til valg, men målinger indikerer at NSR og Nordkalottfolket vil dominere, og trolig trenge støtte fra mindre partier for flertall. Presidentkandidatene er Silje K. Muotka (NSR) og Vibeke Larsen (Nordkalottfolket), mens Arbeiderpartiet unngår å ta stilling, en strategi som kan være risikabel.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!