Arendalsuka: Demokrati for de ressurssterke og høyt utdannede

Arendalsuka har vokst til Norges sentrale politiske møteplass, men kritiseres for å vise det norske demokratiets blindsoner. Selv om den bidrar til en politisk kultur preget av konsensus og toleranse, illustrerer den to store utfordringer: ressurssterke interesseorganisasjoner tar stadig mer plass, og en profesjonell politisk klasse med lik bakgrunn (høy utdanning, partipolitisk erfaring) vokser frem. En studie utført med Dag Wollebæk fra ISF viser at organisasjoner med flest politisk ansatte og høyest pengebruk oppnår best lobbyresultater.

Nesten 70 prosent av deltakerne mener de ressurssterke dominerer, forsterket av uformelle arrangementer med gratis servering. Denne profesjonaliseringen, kombinert med fallende medlemstall i partiene, fører til at høytutdanningsgruppenes verdensbilde bekreftes. Temaer viktige for lavutdannede velgere, som innvandring og skatter, er underrepresentert.

Debattene oppleves som forutsigbare, og de som er mest misfornøyd med demokratiet, deltar ikke. Artikkelen trekker paralleller til Willy Martiniussens «Fjerndemokratiet» fra 1973 og understreker behovet for en kritisk debatt om Arendalsukas representasjon.