Forskere har utviklet en genmodifisert mus med flere mammut-lignende egenskaper, som lengre og tykkere pels. Dette er et ledd i et større prosjekt ledet av Colossal Biosciences, som har som mål å gjenskape utdødde arter som mammuten, dodo-fuglen og den tasmanske tigeren.
Ved å identifisere og endre gener som skiller mammuter fra elefanter, har forskerne modifisert musens gener for å etterligne mammutens pels.
Prosjektet har imidlertid møtt kritikk, blant annet knyttet til ressursbruk og hvorvidt det er mulig å gjenskape en komplett mammut.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
19 dager siden
Forskere ved Colossal Biosciences har skapt tre ulvevalper, Romulus, Remus og Khaleesi, ved hjelp av DNA fra skrekkulv. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet, men zoolog Petter Bøckman understreker at dette ikke er en gjenoppliving av en utdødd art, men heller en modifisering av ulv for å ligne skrekkulv. Blodceller fra en gråulv ble manipulert med DNA fra skrekkulven og deretter overført til en eggecelle fra en hund. Bøckman påpeker at det egentlige målet er å se om man kan gjenskape mammuten, og at russiske forskere allerede har satt av et område i Sibir for dette formålet, i påvente av at mammuten en dag vil komme tilbake.
22 dager siden
Amerikanske forskere har gjenskapt den utdødde skrekkulven ved hjelp av avansert genteknologi. Tre valper er født ved hjelp av DNA fra 13 000 og 72 000 år gamle funn. DNA-et ble manipulert inn i en gråulvs blodceller og plassert i en surrogatmor. Valpene lever nå i et naturreservat. Selskapet Colossal Biosciences, som står bak prosjektet, jobber også med å gjenskape andre utdødde arter og mener teknologien kan redde truede dyrearter. Kritikere advarer mot uforutsette konsekvenser, etiske utfordringer og mulige helseproblemer for de genmodifiserte dyrene.
22 dager siden
Forskere ved Colossal Biosciences har gjenskapt den utdødde skrekkulven ved hjelp av DNA fra en 13.000 år gammel tann og et 72.000 år gammelt kranium. Ved å manipulere gener fra gråulv med det gamle DNA-et, klarte de å skape tre valper: Romulus, Remus og Khaleesi. Skrekkulver, kjent fra populærkultur, var betydelig større enn dagens ulver og levde for over 12.000 år siden. De klonede ulvene skal leve i et reservat under nøye overvåking.
26 dager siden
En italiensk stamcelleforsker har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med å forynge mus ved hjelp av et legemiddel som blokkerer proteinet Cdc42. Musene viste tegn på økt vitalitet, bedre utholdenhet, økt muskelmasse og mindre betennelse. Forskeren håper nå å utvikle et lignende legemiddel for mennesker, selv om hun understreker at det er stor forskjell på mus og mennesker, og at en "ungdomseliksir" neppe er rett rundt hjørnet. En dansk professor påpeker at livsstil og miljø har større betydning for aldring enn genetikk, og anbefaler trening og sunn livsstil.
1 måned siden
Forskere ved Københavns Universitet har utviklet en metode basert på kunstig intelligens for å tolke dyrelyder. Med 90% sikkerhet kan de fastslå om en lyd fra gris, ku, sau eller hest uttrykker positive eller negative følelser. Målet er å forbedre dyrevelferden ved å utvikle verktøy som kan varsle bønder om stress eller ubehag hos dyrene. Funnene møter skepsis fra bønder, som mener de allerede forstår dyrenes behov gjennom observasjon og erfaring. En bonde foreslår at det heller burde forskes på å oversette menneskespråk til dyrelyder for å kommunisere med dyrene.
3 måneder siden
Forskere ved Nibio i Grimstad har utviklet en metode for å redde den kritisk truede orkidéen narrmarihånd. Den purpurfargede orkidéen finnes kun i et lite område ved kysten av Grimstad og Lillesand. Tradisjonell oppformering av ville orkidéer fra frø har vist seg vanskelig, da frøene er mikroskopiske og trenger spesielle sopper for å spire. Ved hjelp av en pensjonert svensk kirurg har forskerne utviklet en «prøverørsmetode» der frøene dyrkes i et sterilt miljø på lab. Her brytes frøhvilen med kjemikalier, og frøene får all nødvendig næring. Metoden har tidligere vært brukt med suksess på andre truede orkidéarter. Nå har Nibio fått støtte til å bruke metoden på narrmarihånd, med mål om å styrke bestanden i naturen.
2 måneder siden
NORCE gjennomfører et forskningsprosjekt i Nidelva i Arendal, der de fester lakselus på 1000 laksesmolt for å undersøke hvor mye lus smolten tåler. Elveeigarlaget er kritisk til prosjektet, da de frykter det vil redusere laksebestanden og at de ikke har blitt tilstrekkelig involvert i planleggingen. Statsforvaltaren beklager mangelen på involvering og lover forbedring. NORCE mener Nidelva er et ideelt sted for prosjektet på grunn av lite oppdrett og nærhet til nødvendige fasiliteter. Resultatene vil først være klare når laksen kommer tilbake for å gyte.
2 måneder siden
Forskere har utviklet en ny immunterapimetode som kan revolusjonere kreftbehandling. Behandlingen fungerer som en skreddersydd vaksine som trener opp immunforsvaret til å angripe kreftceller ved hjelp av et antistoff. Metoden har vist lovende resultater i tester på mus med vanskelige kreftformer som bukspyttkjertel-, lunge- og magekreft. Forskere håper at metoden kan tilpasses individuelt for å behandle ulike kreftformer mer effektivt og med færre bivirkninger. Samtidig er en ny kreftbehandling, Atezolizumab, godkjent i Norge, som også hjelper immunforsvaret med å bekjempe kreftceller. Kreftforeningen er forsiktig optimistisk, men understreker at det er for tidlig å konkludere før behandlingen er testet på mennesker.
4 måneder siden
Russiske forskere har avdekket levningene av en usedvanlig godt bevart babymammut i permafrosten i Jakutsk, Russland. Mammuten, en hunn som har fått navnet «Yana», antas å være rundt 50 000 år gammel. Funnet er beskrevet som unikt, ettersom det kun er funnet seks andre hele mammutlevninger tidligere. «Yana» veier 180 kilo, er 120 cm høy og 200 cm lang. Levningene ble funnet nær en forskningsstasjon hvor også andre forhistoriske dyr er funnet. Forskere vil nå undersøke mammutens alder ved dødstidspunktet, men antar at den var ett år eller noe eldre.
1 måned siden
Kristiansand Dyrepark investerer 35 millioner kroner i et nytt sjimpansehus på 800 kvadratmeter. Målet er å forbedre leveforholdene og øke kapasiteten for sjimpanser, spesielt med tanke på avl. Kjendissjimpansen Julius, som er en vestafrikansk sjimpanse og tilhører en truet underart, er i fokus, og parken håper han kan få flere avkom. Biolog Helene Axelsen uttaler at hunner vil bli valgt ut basert på genetisk kompatibilitet med Julius. HSH og Olav Martin Sørli AS er entreprenørene, og bygget skal stå ferdig 1. juni 2026.
2 dager siden
Forskere og studenter tester fjernstyring av tog i Norge. Dette kan bli en del av framtidas jernbaneløsning.
1 måned siden
Bane Nor tester et nytt system på Nordlandsbanen for å redusere dyrepåkjørsler, som årlig krever livet til opp mot 2000 dyr. Systemet bruker høyttalere montert på toget som spiller av ulike skremmende lyder for å holde dyr unna jernbanesporet. Forskere filmer og analyserer dyrenes reaksjoner på lydene for å finne de mest effektive. Lokførere har tidligere opplevd at standard signalhorn ikke har ønsket effekt, og ser positivt på tiltaket. Prosjektet er et samarbeid mellom Bane Nor og Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning.
3 måneder siden
Statens vegvesen tester ut elektriske anleggsmaskiner i et pilotprosjekt på riksvei 94 ved Hammerfest, med mål om å redusere utslipp. Prosjektet viser at elektriske dumpere kan fungere med tilstrekkelig lading, men entreprenører advarer om at teknologien er for dyr og ikke moden for store veiprosjekter. De peker på mangel på strømkapasitet og ladeinfrastruktur, spesielt i nord, som store utfordringer. Vegvesenet vil likevel stille økende miljøkrav til entreprenører, mens entreprenørene mener biodiesel er en bedre løsning for å nå det grønne skiftet.
2 måneder siden
Forskere ved NMBU har utviklet en ny metode for å produsere proteiner fra bakterier ved hjelp av nitrat i stedet for oksygen. Dette muliggjør produksjon av store mengder protein som kan brukes som erstatning for kjøtt. Proteinproduktet har vist lovende resultater som fiskefôr, og forskerne ser for seg at det kan brukes i labkjøtt eller som tilsetning i matvarer. Selv om bakterier allerede brukes i matproduksjon, er forbrukerne skeptiske til å spise bakteriebasert mat. Fordelene med bakterieprotein er at det krever lite plass, er uavhengig av klima og kan produseres fra avfall. Utfordringer inkluderer forbrukerskepsis og konkurransedyktig pris.
2 måneder siden
Kraftselskapet Lyse hevder at oppgraderte kraftverk i Røldal-Suldal kunne halvert strømprisen i Sørvest-Norge (NO2) i januar. Prosjektet til 7–8 milliarder kroner møter motstand på grunn av bekymringer for villrein. Lyse mener utbyggingen vil fjerne barrierer for villreinen. Eksperter støtter Lyse og mener økt effekt i vannkraften kan redusere pristoppene. Norsk Industri fremhever behovet for mer effekt for å beskytte industrien mot høye strømpriser. Statkraft planlegger også oppgraderinger for å øke effekten i sine anlegg.