Artikkelen diskuterer en økende tendens til å kritisere kunst- og kulturmiljøet i Norge. TV 2s reklamekampanje, som latterliggjør smalere kulturproduksjoner, nevnes som et eksempel.
Videre peker artikkelen på flere politiske utspill som indikerer en kulturfiendtlig holdning, som kutt i kulturbudsjetter og støtteordninger. Det argumenteres for at denne kritikken kan være et forsøk på å vinne popularitet ved å sette opp en motsetning mellom kunstnere og «vanlige folk».
Artikkelen konkluderer med at alle kulturopplevelser, både brede og smale, har sin verdi, og at man bør være forsiktig med å kritisere andres smak.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En artikkel i NRK tar for seg debatten om hvorvidt kulturlivet blir nedprioritert i Norge. Forfatter Christopher Pahle mener politikere og media nedprioriterer kulturen, og at dette påvirker folks holdninger. TV 2s reklamekampanje, som tullet med smalere kulturtilbud, har utløst sterke reaksjoner fra kulturlivet. Kunstner Ingrid Johanne Hagen har oppfordret til å 'pisse på TV 2-sjefen' som reaksjon på kampanjen. Kulturdirektør Kristin Danielsen mener TV 2 sparker nedover mot kunst- og kulturfeltet. En forskningsrapport fra 2024 viser at norske dagsaviser har halvert antall kulturartikler siden 2014, men artikkelen understreker at det fortsatt skrives om kultur.
4 måneder siden
TV 2 anklages for å misbruke sin rolle som kulturbærer ved å fremstille smal kunst som pretensiøs og elitistisk i en ny reklamekampanje. Kritikere påpeker at mange kunstnere innen smale sjangre sliter økonomisk, og at det populære ofte springer ut av det sære. De argumenterer for at et mangfoldig kulturliv er viktig, og at kunst gir oss nye perspektiver. TV 2 kritiseres for å ikke anerkjenne kunstneres risiko og bidrag til fellesskapet.
3 måneder siden
En kommentarartikkel kritiserer VGs Hans Petter Sjøli for å feilaktig knytte Odd Nerdrum og hans familie til en radikal høyrebølge. Sjøli baserer sin påstand på familiens motstand mot modernisme og deres interesse for klassisk kunst. Artikkelen argumenterer for at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom kunstpreferanser og politisk ståsted, og viser til Nerdrums tidligere sosialrealistiske kunst som et motargument. Den kritiserer også tendensen til å forenkle og plassere folk i politiske båser, og fremhever at Nerdrums kunstneriske preferanser ikke nødvendigvis indikerer en politisk tilhørighet. Artikkelen konkluderer med at NRK-serien om familien Nerdrum er underholdende og at familiens særegenheter er innenfor normalen i et mangfoldig samfunn.
3 måneder siden
En kommentarartikkel kritiserer VGs Hans Petter Sjøli for å knytte Odd Nerdrum og hans familie til ytre høyre, basert på deres motstand mot modernisme og interesse for klassisk kunst. Artikkelen argumenterer for at det ikke er noen logisk sammenheng mellom kunstneriske preferanser og politisk ståsted, og at Sjølis analyse er en forenkling. Den påpeker at Nerdrums tidligere kunst og tilknytning til kulturradikale tradisjoner motsier Sjølis påstander. Artikkelen konkluderer med at det er en feilslutning å anta at de som liker klassisk kunst er mer høyreorienterte enn andre, og kritiserer tendensen til å plassere folk i politiske båser basert på kulturelle preferanser.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den bekymringsfulle utviklingen der politiske tegninger forsvinner fra norske aviser. Avistegnernes hus opplever en markant nedgang i bidrag, og flere tegnere melder om færre oppdrag. Selv om satire er populært i Norge, nedprioriteres politiske tegninger i avisene. Dette fører til at nye generasjoner lesere ikke får et forhold til kunstformen, og nye tegnere får ikke utviklet seg. Artikkelen argumenterer for at satiretegninger er en viktig form for journalistikk, og at det burde være en rett å ha tilgang til fri satire.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Odd Nerdrum og hans families evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet i media, og hvordan de har lykkes i en tid der kulturkjendiser blir stadig sjeldnere. Den trekker paralleller til tidligere kjendiser som Luciano Pavarotti, og argumenterer for at mediefragmentering fører til færre felles referanser i samfunnet. Familien Nerdrum, til tross for sitt tradisjonelle kunstsyn, har mestret moderne medier for å nå ut til publikum. Deres forsvar for livsnær kunst appellerer til mange, og minner om Arkitekturopprørets kritikk av moderne arkitektur. Artikkelen fremhever også verdien av allmenne kunstkjendiser som kan åpne dører til kunstens verden.
4 måneder siden
Artikkelen hevder at kulturfeltet er under angrep fra digitale plattformer som TV 2, Apple og Spotify, samt kunstig intelligens. Disse aktørene utfordrer tradisjonelle kunstformer som krever tid og konsentrasjon. Det argumenteres for at skjermenes raske underholdning svekker evnen til fordypning og kritisk tenkning, og at dette fører til 'hjerneråte'. Artikkelen understreker viktigheten av kunst og kultur for hjernen og fellesskapet, og oppfordrer kulturaktører til å fremme møter i den virkelige verden for å motvirke de negative effektene av nettavhengighet.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker hvordan rike mennesker investerer i kunst, med Reitan-familiens Posten Moderne i Trondheim som eksempel. Private investeringer gjør kunsten tilgjengelig for et bredere publikum, men reiser spørsmål om samlingenes ansvar for kulturarven sammenlignet med offentlige institusjoner. Artikkelen belyser utfordringer og uforutsigbarhet ved samarbeid mellom private og offentlige museer, og viser til Fredriksen-søstrenes engasjement med Nasjonalmuseet og debattene rundt Ekebergparken og Kunstsiloen. Kunst gir investorene mulighet til å distansere seg fra egen bransje og heller vise seg fra en kultivert og raus side.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene ved å fremstille det eksotiske i kunst og kultur, med fokus på Nasjonalballettens «Don Quixote»-oppsetning. En scene med romfolk ble endret etter kritikk for å være stereotypisk. Diskusjonen om kulturell appropriasjon belyses, og balansen mellom historisk autentisitet og unngåelse av å støte minoriteter drøftes. Artikkelen påpeker at vestlige kulturer ofte fremstilles eksotisk uten samme reaksjoner, og konkluderer med at det er viktig å skildre fremmede steder fra et utenforstående perspektiv, men uten å forsterke fordommer eller klisjeer.
1 dag siden
Moderne tolkninger av bunaden, som fargerike skjorter, skaper debatt. Tradisjonalister kritiserer endringene, mens andre mener folk kan velge selv.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan høyresidens meninger og profiler har blitt mainstream. Elon Musk har fått stor politisk innflytelse i USA, mens Danby Choi har blitt en kjent person i Norge gjennom sin kamp mot kanselleringskultur. Ole Asbjørn Ness er en profilert podkastvert som tiltrekker seg oppmerksomhet fra politikere. Artikkelen hevder at holdninger som tidligere ble ansett som eksentriske, nå er akseptert. Den nevner også Öde Nerdrums kamp mot modernismen som et eksempel på en voksende trend. Artikkelen konkluderer med at den provokative høyresiden har blitt tidsåndens flaggskip.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer hvorfor Hollywood-filmer flopper, med fokus på Disneys nyinnspilling av «Snehvit». Filmen kritiseres for å endre karakterene og historien for å fremme en politisk agenda, noe som har ført til skuffelse blant publikum. Andre årsaker til at filmer flopper er covid-19 nedstengninger, konkurransen fra strømmemedier og internett og konseptslitasje. Artikkelen peker på et økende gap mellom kultureliten og vanlige folk, der filmer som hylles av kritikere ofte flopper hos publikum. Forfatteren argumenterer for at Hollywoods fokus på politisk korrekthet skader filmene og alienerer seerne, og oppfordrer kultureliten til å lytte mer til publikum.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer den harde retorikken i den norske kraftdebatten, der politikere og lobbyister anklager meningsmotstandere for å være «Putin-vennlige», nasjonalister eller å spre «fake news». Det hevdes at tilhengere av dagens kraftsystem bruker slike merkelapper for å diskreditere kritikere, samtidig som de selv oppfordrer til en mer saklig og faktabasert debatt. Eksempler inkluderer anklager om «trumpisme» og sammenligninger med Putins retorikk. Forfatteren mener at denne polariserende retorikken undergraver muligheten for en konstruktiv samtale om Norges energipolitikk.