Håndskrift forsvinner: Skolen svikter viktig læring
Forskning viser at håndskrift fremmer bedre innlæring, mental stimulering og konsentrasjon, men den forsvinner fra norske skoler grunnet vage læreplaner og manglende opplæring. Dette reiser spørsmål om skolens prioriteringer og hvilke konsekvenser det får når barnas skriveferdigheter blir vilkårlige og uleselige.
1 dag siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Forskning konkluderer med at skriving for hånd gir bedre innlæring, stimulerer mentalt, forbedrer koordinasjon og øker konsentrasjonsevnen.
Sammendrag
Håndskriften er i ferd med å forsvinne fra den norske skolen, til tross for at forskning viser klare fordeler ved å skrive for hånd, som bedre innlæring, mental stimulering, forbedret koordinasjon og økt konsentrasjonsevne. Læreplanene forblir imidlertid vage, med kun et krav om at «elevene bør lære seg en funksjonell håndskrift», uten å spesifisere modell eller metode. Dette står i sterk kontrast til hvordan fag som kokkekunst, musikk eller idrett behandles, hvor systematisk innlæring og tekniske ferdigheter er sentralt.
En funksjonell håndskrift krever mye øving, en felles normativ forståelse av alfabetet, og en viss flyt med sammenbindinger. Bruken av nettbrett går på bekostning av håndskriftøving, og lærere får tilnærmet ingen opplæring i skrift på lærerskolen.
Konsekvensen er at elevene ikke lærer å holde pennen riktig, og utvikler uleselig skrift. Artikkelen etterlyser en modernisert skriftmodell som er innenfor rekkevidde og bygger på bevegelsesmønstre, for å sikre at håndskriften forblir en forståelig og funksjonell ferdighet.
Nøkkelentiteter
Norsk skole
Grunnskolen
Lærerutdanningen
Norge
