Artikkelen er et svar fra Aril til Heidi Bøhagens kritikk angående hans syn på Pride i skoler og barnehager. Aril fastholder at Pride og regnbueflagget er politiske symboler og derfor upassende i utdanningsinstitusjoner, et syn han mener deles av Stortinget.
Han tilbakeviser argumentet om at «alt er politikk», og sporer dets opprinnelse til Carol Hanischs pragmatiske, aktivistiske slagord fra 1969, og hevder det brukes for å diskreditere motstridende synspunkter. Aril understreker at hans kritikk ikke er mot å undervise om mangfold, men mot å bruke Pride som verktøy for dette, da det skaper splid.
Han kritiserer også den ikke-nøytrale bruken av begreper som «inkludering» og «mangfold», som han mener kun omhandler spesifikke normbrytende identiteter. Han presiserer at hans protest, som å holde barna hjemme, er en utøvelse av prinsipper, ikke en avstand fra alt Pride står for.