Artikkelen beskriver forfatterens uventede beslutning om å heise regnbueflagget, til tross for en personlig motvilje mot synlige symboler og massemønstringer. Denne snuoperasjonen skyldes en opplevd økt trussel mot grunnleggende rettigheter, både i Norge og internasjonalt.

Forfatteren viser til vandalisering av regnbueflagg og trakassering i Norge, samt det alvorlige angrepet i Oslo for tre år siden. Internasjonalt trekkes det frem systemiske angrep på LHBT-rettigheter i land som Ungarn, hvor statsminister Viktor Orban har forbudt Pride-parader, og Polen, hvor konservative krefter med Karol Nawrocki i spissen igjen får innflytelse.

Også i USA nevnes restriksjoner mot transpersoner i forsvaret. Flagget heises som et forsvar for individuell frihet, kjærlighet og demokrati, og er ikke et spørsmål om politisk tilhørighet, men en støtteerklæring for basale rettigheter.