En ny forskningsstudie viser at kommunene ikke er tilstrekkelig forberedt på den forventede økningen i antall personer med demens. Studien fremhever den store omsorgsbyrden som pårørende bærer, og vanskelighetene med å finne relevant informasjon og hjelp.
Forskere foreslår å innføre en koordinator i kommunene som fast kontaktperson for pårørende, for å effektivisere helsetjenestene og spare ressurser.
En pårørende deler sine erfaringer med å ta vare på sin demenssyke ektemann hjemme, og understreker behovet for mer støtte og veiledning i en vanskelig situasjon.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny studie viser at Norges helseutgifter vil stige markant innen 2050, hovedsakelig på grunn av demens, hjerneslag og diabetes. Demenskostnadene alene kan øke med over 55 milliarder kroner. Forskere understreker viktigheten av forebygging, og peker på boliger, teknologi og helsepersonell som kritiske faktorer. Nasjonalforeningen for folkehelsen uttrykker bekymring for Norges beredskap, mens Helse- og omsorgsdepartementet mener Norge er forberedt, men fremhever utfordringer knyttet til personellmangel og behovet for å styrke folkehelsen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en markant økning i klager på norske sykehjem og hjemmehjelpstjenester. Pasientombudet påpeker at kommunene ikke er tilstrekkelig forberedt på den økende eldrebølgen, noe som resulterer i at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger, enten det gjelder hjemmetjenester eller sykehjemsplass. Flere kommuner erkjenner at økonomiske utfordringer hindrer dem i å tilby tilstrekkelig eldreomsorg, og at mange eldre bor hjemme for lenge med avansert medisinsk behandling. En forskningsstudie antyder også at forventningene til helsetjenestene kanskje er for høye, men pasientombudet mener likevel at klageauken skyldes reelle behov som ikke blir møtt.
24 dager siden
En undersøkelse fra Senteret for et aldersvennlig Norge viser at mange nordmenn ønsker å bo hjemme lengst mulig, men er avhengig av offentlig støtte til tjenester som tilsyn og rengjøring. Samtidig er mange villige til å betale for visse tjenester selv. Undersøkelsen understreker behovet for å bevisstgjøre samfunnet om den demografiske endringen og minske forventningsgapet mellom hva folk forventer og hva det offentlige kan tilby. Mangelen på helsepersonell frem mot 2060 gjør egeninnsats viktig.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
1 måned siden
En fysioterapeut har observert at pårørende bidrar mindre jo eldre pasientene er, noe som øker presset på et allerede overbelastet helsevesen. Med den kommende eldrebølgen forventes situasjonen å forverres. Artikkelen argumenterer for en kulturendring der pårørende tar et større ansvar for sine eldre familiemedlemmer, for eksempel ved å tilby hjelp i hjemmet. Dette kan avlaste helsevesenet og sikre en verdig behandling av eldre.
4 måneder siden
En helsetopp i Bergen advarer om at helsetjenesten kan komme ut av kontroll på grunn av økende press og bemanningsutfordringer. Eldre innbyggere opplever at helsepersonell har det travelt, og kommunen forventer å måtte redusere tjenestetilbudet i fremtiden. Antallet eldre vil øke betydelig de neste årene, noe som vil forverre situasjonen. Samtidig opplever helsepersonell mer ansvar og tettere samarbeid etter omorganisering, men det er fortsatt behov for flere hender i helsetjenesten.
2 dager siden
Flere personer rammes av demens, men den individuelle risikoen har gått ned. Forskere peker på livsstil og utdanning som mulige årsaker.
3 dager siden
Norsk helsevesen er sterkt avhengig av pårørendes innsats. Denne ulønnede hjelpen koster samfunnet store summer og har alvorlige konsekvenser.
24 dager siden
Hattfjelldal kommune innfører en rotasjonsordning, også kalt «nordsjøturnus», for å sikre legetjenester. Leger jobber redusert tid mot en årslønn på 1,3 millioner kroner for en 60 prosent stilling. En lege fra Oslo ser frem til å kombinere jobb med friluftsliv i distriktet. Ordningen innebærer at leger jobber i perioder, for eksempel to uker på og fire uker av. En studie bekrefter at flere kommuner har tatt i bruk denne typen turnus for å rekruttere og beholde leger, spesielt i mindre sentrale strøk. Forskere forventer økt bruk av slike ordninger, men understreker behovet for et tydelig regelverk. Kommunenes Sentralforbund (KS) påpeker at dette fører til økte kostnader for kommunene.
4 måneder siden
Ny forskning knytter magefett, spesielt visceralt fett, til tidlige tegn på Alzheimers sykdom. Studien viser at økt magefett er forbundet med redusert hukommelsessenter i hjernen, opphopning av amyloid og tau-proteiner, samt mindre blodtilstrømning og krymping i hjernen. Disse endringene kan oppstå allerede i 40- og 50-årene, lenge før kognitiv svikt. Forskere understreker at reduksjon av magefett kan være et viktig verktøy i kampen mot Alzheimers. Studien viser også at overvekt og fedme har økt i Norge de siste tiårene.
29 dager siden
Hol kommune har brukt store summer på innleie av helsepersonell og tar nå grep ved å opprette en egen ressursbank. Kommunen har ansatt sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter i en intern vikarpool for å dekke behovet ved de kommunale helseinstitusjonene. Målet er å redusere kostnadene og sikre bedre kvalitet på tjenestene. Selv om de har redusert behovet for eksterne vikarer, innrømmer kommunen at sommeren fortsatt vil kreve innleie. Utfordringer knyttet til helårsturisme og et økende antall eldre bidrar til press på helsetjenestene.
2 måneder siden
Ein ny studie har samanlikna svar frå KI-programmet GPT-4 med svar frå norske legar på helserelaterte spørsmål. Resultata viste at GPT-4 vart vurdert som meir empatisk, kunnskapsrik og hjelpsam enn legane. Studien antyder at KI kan vere eit verdifullt verktøy i helsevesenet, mellom anna for å redusere arbeidsmengda til legar og minimere menneskelege feil. Studien understrekar viktigheita av å sikre pasientvern og at sensitiv informasjon lagrast lokalt. Dette opnar for nye moglegheiter, men det er eit stort behov for meir forsking og utvikling av trygge og ansvarlege KI-løysingar.
1 måned siden
Pasient- og brukerombudets årsrapport for 2024 avdekker et økende press på eldreomsorgen, der kommuner kutter sykehjemsplasser til tross for mangel. Ombudet frykter at økonomiske prioriteringer fører til lovbrudd og manglende ivaretakelse av eldre med store hjelpebehov. Rapporten viser at kommunale helse- og omsorgstjenester står for en betydelig andel av klagene, og at mange eldre opplever manglende tjenestetildeling, dårlig kvalitet og mangel på medvirkning. Spesielt eldre hjemmeboende med sammensatte behov opplever tilbudet som utilstrekkelig, og mange kvier seg for å klage i frykt for negative konsekvenser.
17 dager siden
Artikkelen setter fokus på stigmaet knyttet til overdosedødsfall og den manglende støtten etterlatte ofte opplever. Berit Lie deler sin personlige historie om broren Runes bortgang og familiens møte med hjelpeapparatet. Forskning understreker at mange etterlatte sliter med sorg og isolasjon. Helsedirektoratet understreker behovet for forbedret oppfølging, mens Landsforeningen for etterlatte ved rus rapporterer om tilfeller der pårørende ikke mottar nødvendig informasjon eller hjelp. Arendal kommune har tatt grep ved å etablere et psykososialt kriseteam og anerkjenner viktigheten av å dele erfaringer.
23 dager siden
Kommuner over hele landet ansetter fastleger for å løse rekrutteringsutfordringene, men dette fører til økonomisk press og nødvendighet for å kutte i andre kommunale tjenester. Fredrikstad er et eksempel der kommunen bruker millioner på å lønne fastleger og drive legekontor. Dette har ført til kortere ventelister, men også til mindre penger til andre viktige tjenester som hjemmesykepleie. Kommunesektorens organisasjon (KS) mener ordningen ikke er bærekraftig og at det er nødvendig med strukturelle endringer. Helse- og omsorgsministeren påpeker at situasjonen har blitt bedre og at regjeringen jobber med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten.