Artikkelen tar for seg Sophie Elises syn på feminisme, hvor hun poengterer at feminisme handler om å være seg selv uten å følge rigide regler. Hun mener man ikke trenger å være smart eller unngå feminine uttrykk for å være feminist.
En kjønnsforsker støtter dette synet og forklarer hvordan feminismen har utviklet seg fra 70-tallet til i dag, med vekt på individualisme og selvbestemmelse. Sophie Elise engasjerer seg i kvinnesaker som retten til abort og lik lønn for likt arbeid.
Hun fremhever at hun bryter med tradisjonelle kjønnsroller ved å være økonomisk uavhengig og selv definere sin egen seksualitet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Sophie Elise er en undervurdert og innflytelsesrik skikkelse i norsk media, til tross for kritikk og negative kommentarer. Hun har bygget sin posisjon selv og utfordret tradisjonelle mediekanaler. Gjennom å provosere og engasjere har hun skapt debatt rundt temaer som barneoppdragelse og kroppspress. Artikkelen fremhever hennes evne til å sette dagsorden og konkluderer med at Sophie Elise er en suksessrik og smart person som har endret mediehverdagen.
4 dager siden
Artikkelen diskuterer årsakene til fallende fødselstall i Norge. Forfatteren argumenterer for at feminisme og kvinners økte deltakelse i arbeidslivet er en hovedårsak.
1 måned siden
I denne kronikken reflekterer forfatteren over likestilling og feminisme i lys av en annen kronikk som tar et oppgjør med underbevisste holdninger mot kvinner. Forfatteren understreker at likestilling handler om frihet til å leve det livet man ønsker, og fremhever at selv om det har vært fokus på guttas utfordringer, er det fortsatt viktig å jobbe for kvinners rettigheter. Regjeringen har gjennomført flere tiltak, som en ny abortlov, kjønnskvotering i styrerom, vern mot seksuell trakassering og en partnerdrapskommisjon. Forfatteren avslutter med å understreke at kampen for likestilling er en kontinuerlig prosess som krever politisk vilje og engasjement.
12 dager siden
Artikkelen omhandler Myndin Nerdrums brudd med sin familie og hennes kritikk av kunstnermiljøer som hyller lidelse og mannsdominans. Forfatteren argumenterer for at kvinner som bryter med forventninger, fortsatt mistenkeliggjøres, og trekker paralleller til historisk bruk av 'hysteri'-diagnosen. Hun kritiserer romantiseringen av 'kunstnerpatriarker' og fremhever viktigheten av å lytte til de stemmene som tradisjonelt har blitt undertrykt. Myndin Nerdrums valg om å prioritere hverdagsglede og medmenneskelighet fremfor kunstnerisk lidelse blir sett på som et oppgjør med skadelige idealer.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker sammenhengen mellom kvinners økonomiske uavhengighet og seksuelle tilfredshet. Den viser til forskning som antyder at kvinner med økonomisk stabilitet opplever høyere seksuell tilfredshet. Det argumenteres for at kapitalistiske systemer kan motarbeide dette gjennom objektivering og kommersialisering av kvinnekroppen, mens sosialistiske systemer, ved å fremme økonomisk uavhengighet gjennom betalt fødselspermisjon og gratis barnehager, kan bidra til et bedre sexliv for kvinner. Artikkelen diskuterer også hvordan økonomisk uavhengighet gir kvinner større kontroll over egne liv og forhold, og at dette kan føre til mer tilfredsstillende seksuelle opplevelser. Forfatteren stiller spørsmål ved om dette gjelder for alle sosialistiske land, spesielt de med dårlig økonomi.
24 dager siden
I en artikkel forteller «Nora» om sin seksuelle preferanse knyttet til sjalusi, og oppfordrer kvinner til å utforske egne seksuelle preferanser og «ta mer plass i senga». Hun opplever tenning ved tanken på at partneren er seksuelt tilfredsstilt av andre. Sexolog Hege Blom Sørgjerd forklarer at mange kvinner ikke er like kjent med eget tenningsmønster som menn, og at skam rundt fetisjer kan skape psykiske problemer. Hun oppfordrer til å akseptere og utforske egne preferanser, og mener det er mulig å skape seg en fetisj ved å utforske hva som tenner en seksuelt, samt å bruke sansene og tørre å gå inn i sitt erotiske rom.
25 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende bruken av testosteron blant kvinner i overgangsalderen, og de delte meningene om dette. Mange kvinner opplever økt energi, sexlyst og muskelmasse ved bruk av testosteron, og flere gynekologer støtter behandlingen. Samtidig advarer eksperter mot manglende forskning på langtidsvirkninger og mulige bivirkninger som økt hårvekst og dypere stemme. Det understrekes at det ikke finnes godkjente testosteronpreparater for kvinner, og at psykologisk hjelp kan være et bedre alternativ for noen. Artikkelen belyser også et likestillingsproblem knyttet til refusjon av testosteron.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer en ny kvinnebevegelse, 4B, som oppfordrer kvinner til å boikotte menn. Bevegelsen, som startet i Sør-Korea som en protest mot vold mot kvinner, har spredt seg til USA i frykt for Donald Trumps presidentskap. Kvinner oppfordres til å ikke date, ha sex med, gifte seg med eller få barn med menn. Kritikere mener bevegelsen reduserer kvinner til seksuelle objekter og fremmer hat. Artikkelen argumenterer for at dialog og politisk arbeid er en bedre vei å gå enn boikott, og at dagens kvinner bør se til tidligere generasjoners kamp for likestilling.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikken unge kvinner møter for sine bokvalg, spesielt innen sjangre som fantasy og romantikk. Forfatterne argumenterer for at disse sjangrene ofte avfeies som useriøse, mens krim fremheves som mer akseptabel underholdning. De påpeker at populære bøker for kvinner utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og gir rom for kvinnelig nytelse og kompleksitet. Artikkelen oppfordrer norske forlag til å anerkjenne og satse på disse trendene, samt støtte norske forfattere innen fantasy. Booktok fremheves som en viktig arena for å fremme leselyst og utfordre etablerte litterære normer.
1 måned siden
Artikkelen setter fokus på de farene og den diskrimineringen funksjonshemmede kvinner møter i hverdagen. Forfatteren deler en personlig historie om seksuell trakassering som 16-åring, og beskriver hvordan samfunnet ofte ser ned på funksjonshemmede kvinner. Historiske urettferdigheter som tvangssterilisering og manglende rettigheter til å bestemme over egen kropp blir også belyst. Artikkelen understreker hvordan funksjonshemmede kvinner undervurderes i arbeidslivet, møter fordommer i helsevesenet, og marginaliseres når det gjelder kjærlighet og seksualitet. Forfatteren avslutter med en sterk oppfordring til likestilling og respekt for funksjonshemmede kvinner, og understreker deres rett til å bli sett, hørt og respektert.
2 måneder siden
I en kronikk reflekterer forfatteren over sin egen reaksjon på kvinner som tar mye plass, spesielt sexologen Iselin Guttormsen. Han innser at hans irritasjon kan stamme fra ubevisste kjønnsstereotyper, da han sjelden reagerer på menn som tar like mye plass. Han stiller spørsmål ved hvorfor kvinnelige profiler ofte møter hardere kritikk enn menn, og oppfordrer både menn og kvinner til å reflektere over egne fordommer uten å skamme seg. Målet bør være å fokusere på om man finner noe underholdende, uavhengig av kjønn.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg viktigheten av fagorganisering i en tid der mange arbeidstakere velger å stå utenfor fagforeningene. Forfatteren uttrykker bekymring over mangelen på kollektiv solidaritet og viser til fagbevegelsens historiske betydning for samfunnsreformer. En samtale med en uorganisert kvinne illustrerer en individualistisk tidsånd der sosiale medier og enkeltstående aksjoner prioriteres fremfor organisert innsats. Forfatteren argumenterer for at styrken ligger i kollektive fellesskap og oppfordrer særlig unge til å engasjere seg i fagforeninger for å sikre sine rettigheter.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler USAs gjeninnføring av en regel som nekter bistand til internasjonale organisasjoner som tilbyr informasjon om eller utfører abort. Dette vil ifølge artikkelforfatterne føre til at kvinner dør i barsel, unge jenter blir uønsket gravide og dør etter utrygge aborter. Artikkelen argumenterer for at Norge må ta en lederrolle i arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og foreslår en økning i bevilgningene til dette formålet. Det understrekes at kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en grunnleggende menneskerettighet, og at Norge må vise lederskap når disse rettighetene trues.