Islamfeminister kjemper ikke for likestilling, hevder forfatter

En forfatter hevder at såkalte islamfeminister ikke kjemper for likestilling, men for å bevare kjønnssegregering og tradisjonelle kjønnsroller. Islamfeminismen oppsto på 1970-tallet som en motstandsbevegelse mot modernisering i land som Tyrkia og Iran, og fremstilte europeiske kvinner som umoralske. Ifølge forfatteren er islamfeminismens forståelse av kjønnsrettferdighet basert på underkastelse, der mannen har makten og kjønnet avgjør oppgaver og rettigheter.

Dette står i sterk kontrast til vestlig feminisme, som vektlegger seksuell frigjøring og kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Artikkelen hevder at muslimske feminister har sterke bånd til moskeer og islamske organisasjoner, og har infiltrert ulike samfunnsområder for å motarbeide reell likestilling. Eksempler inkluderer motstand mot forbud mot hijab (som krav om ører på passfoto) og mot lovforslag som forbyr søskenbarnekteskap, som Islamsk Råd mente var diskriminerende.

Forfatteren påpeker at islamfeminister ofte inntar en offerrolle for å beskytte islam mot kritikk og oppnå økonomisk støtte. De forsvarer hijab og forsøker å fremstå som likestilte, men motarbeider endringer som ikke er i tråd med islam. Vestlige feminister blir ifølge forfatteren ofte manipulert og forført, og forstår ikke den politiske dimensjonen i islamfeminismens prosjekt, som i realiteten er lojal mot sharialoven og uforenlig med norsk likestilling.